Mariannebloggen

Oppsummeringen

2008-09-04T18:59:00.000-07:00

Dette skulle jeg ha gjort for lenge siden.
Men det ble liksom aldri tid. Nå som ingen leser bloggen min mer, kommer det. Men var det egentlig noen som leste den noen gang? Det visste jeg vel aldri. Fikk noen tilbakemeldinger av folk jeg ikke kunne tenke meg at hadde vært inne, men man har liksom ingen kontroll på hvem som leser. Kanskje også greit. Nå er det i alle fall ingen som leser, men det gjør meg av en eller annen grunn ingenting.

Her kommer uansett en oppsummering av the oberflächliche Best of. Cirka. Kanskje for din skyld, kanskje for min, kanskje for begges.

Beste utested: Intersoup. Konserter 4 ganger i uka i kjellern (mest gratis), spill i skapet, den beste jogiteen, de artigste DJene, hyggelig betjening, nydelig sør-asiatisk mat, den fineste doen (levende lys, ørelappstol, blomster, speil med blomster rundt), myke sofaer, friske blomster and so on.

Beste bokhandel: Den i Alte Schönhauserstr. Fordi de fleste er tatt over av kjedene, men ikke denne. Liten, men flere bøker enn mange av de store. Og Anakoluth i Schönhauser allee. Uavhengig og tar inn bøker fra mange uavhengige forlag. Kjedene i Tyskland er mye større og styggere enn i Norge på bokhandelområdet.

Beste frokost: Den beste buffeten kombinert med hyggelige omgivelser får man på Im Nu på Helmholzplatz.....men den mest etiske, må være vegetar/veganerfrokosten på Morgenrot. God er den og. Også for samvittigheten. Den på søndager på Freiluftschwimmer er også veldig bra. Da sitter man på en båt inne i en liten bukt. Rett overfor Club der Visionäre. Om man kommer halv 4 er det last-minute pris. Ca 5€. Godt å føle at man blir belønnet for å ha stått opp sent og ikke ha kommet seg til frokostbordet før den tid, synes jeg.

Område i sola: Helmholzplatz. Kan bevege seg rundt med sola. Starte på Frida Karlo, Vidre til Im Nu med deilig frappé, spise en is litt lenger bortenfor, ettermiddagssola på Wohnzimmer. og på kvelden får man sola i øynene når man drikker ekte varm sjokolade på et av de to stedene som har slikt på plassens østside. Etter det Suppe eller dumplings på Intersoup borti gata og dagen er perfekt. På denne plassen har folk benyttet uteserveringa til etter midnatt siden slutten av april.

Filmutleie: 451 - en sånn med de mer alternative filmene også i motsetning til de store kjedene. I tillegg har de mange filmer i orginalversjoner (mange ellers har bare tysk dubbing og slikt er jeg ganske hard på at man ikke ser), et eget science fiction-rom (som innsiden av et romskip) og hun i kassa snakker norsk (hun er tysk, men studerer norsk).

Beste solopp- og nedgangsspot: Nedlagt fabrikkbygning ved Ostkreuz. Må først klatre opp en vegg for å komme seg inn et vindu. Så på en eller annen måte finne trappen som tar deg opp gjennom en del fabrikkhaller som er nedspraya med grafitti (eks: "vi lider av kronisk kjedsomhet". Stakars postmoderne unger). Glassbiter overalt og tegn etter innendørs grilling. En brannstige tar deg fra 5. etasje og opp til taket hvor man ser utover hele byen...i alle fall østdelen. Ta med morgenkaffen opp så blir opplevelsen fullstendig. Om ikke, har et sted i nærheten frokost fra kl 6.00. Veldig bra Bauernfrühstück.

Ellers må Weekend også nevnes. Klubben i 15. etasje med takterrasse i 17. over Alexanderplaz. Kult sted, bra DJs, panoramautsikt over Bjørnebyen.

Beste bakgård: Rosi's. Kicker, bordtennis, bål, en eksentrisk mann med nydelig grillmat og god musikk. Sofaer og liggestoler. Inne dunker det av house og minimal i helgene i betongrommene i det gamle huset som sikkert en gang var en fabrikk, en konsert eller indiedisco en gang i blant på ukedagene.

Beste utflukt: Swinouscie i Polen med Matthias. Var nesten gråvær hele tiden, så vi hang på halvtomme enorme strender, så kitschy solnedganger og drakk hvitvin fra flaska med nøtter ved siden av, sykla rundt i den lille byen på forferdelige sykler. Oppdaga de skikkelige østblokkområdene bak de splitter nye kunstige strandpromenadene for de nyrike, spiste altfor store pizzaer.

Beste Scene: Bortsett fra kjellern på Intersoup, har jeg vært mye på Schokoladen. Veldig passe størrelse, mye bra interiør, billig, veldig varierende kvalitet på band, men det er også noe av opplevelsen.

...da jeg er et skikkelig liste- og oppsummerings menneske, har jeg hver måned skrevet en liten oppsummering av ting som har skjedd og slikt. Med på denne oppsummeringen, er også konserter, teater o.l. jeg har vært på. Dermed kan jeg si ganske nøyaktig hvor mye det har vært av slik. Dette kommer også med på

Band/artister sett live: ca 70

Teateroppsetninger: 10

Opera: 2
...og så kommer en gang i Filharmonien i tillegg...og tre TenSing-konserter, faktisk.

Begynnte visst å telle filmer i januar. Tallet er nok ganske ca.

Film: 40-50

Og da var vi offisielt kommet skikkelig hjem. Ikke flere å se fra Berlin på en stund (takk for nydelige besøk av Matthias og Jølle). Ingen planer om å se byen igjen før i november, ingen mulighet til å snakke tysk, ikke tyskt nummer mer. Bare MF og det trygge kollektivet i Lovisenberggata. Men det er ikke barebare.

Takk irgendwas/irgendwem for et fantastiskt år

Das war's..

Oppdatering

2008-06-23T02:58:00.000-07:00

Nå begynner det å bli en stund siden forrige innlegg. Jeg vet ikke helt hvorfor. Kanskje fordi Berlin er så hverdag for meg at jeg ikke har noe spesielt å fortelle. Mulig. Tenkte jeg uansett skulle fortelle litt hva jeg har gjort den siste måneden.

Forrige uke var siste arbeidsuke. Mandag siste håndarbeidssession med jentene, siste gang med dans og siste gang akrobatikk. Fikk ønske meg noe på akrobatikken, og fikk to nydelige pyramider.

Tirsdag avskjed med barna i Marzahn. Fikk 19 roser og lyst til å ta med meg halvparten av barna hjem. Bilder på

http://picasaweb.google.de/doromoll

Begynnte på språkskole på forrige mandag. Fint å lære noe igjen. Skal ta tysk som andrespråk-testen 22. juli og må forbedre meg litt. Vurderte å ta en del enkeltundervisning, men det er skamdyrt. Men jeg har på en eller annen måte klart å ordne ting bra. Da vi bare er to-tre på skolen med C2-nivå (starter med A1, så kommer A2, så B1 og B2 osv), får vi en klasse helt for oss selv. Torsdag fant jeg dessuten ut at den nyutdanna læreren som var hospitant hos oss (nettopp har fått jobb ved skolen) er interessert i norsk. Starter trolig neste uke tandem med ham. Jeg lærer ham norsk, han meg tysk. Da får jeg plutselig aleneundervisning gratis. Både på skolen (nesten) og privat. Snakker om flaks..

Ellers i det siste?
Søndagene er blitt "loppemarked- og teaterdag" . Var forrige søndag på en fantastisk oppsetning av Hedda Gabler på Schaubühne sammen med Jølle og Matthias. Modernisert, men heldigvis på en utrolig bra måte. Denne søndagen var Matthias og jeg på Die Physiker av Dürrenmatt på Deutsches Theater. Var også bra. I alle fall andre akt.

Hadde dessuten besøk av Martin og et par venninner av ham i starten av måneden. Var også på teater med dem, og ikke overraskende tok Martin over en av hovedrollene ganske tidlig i stykket. Veldig bra stykke, forresten. New York på 50-60-tallet. Da alt begynnte. Før det fantes ikke det moderne, hippe mennesket. En blanding av satire og nostalgi. Mest satire.

Var på en helt vill jazzkonsert forrige helg. Hadde vært en minijazzfestival på Savignyplatz og etterpå fant vi en tilfeldig klubb for å se kveldens siste konsert. Etter 5 min kom alle de vi hadde sett på scenene inn (de fleste medlemmer av BAA - black american artist assosiation). De fleste er jazzmusikere fra New York som kommer til Berlin for å leve livet man....ja på 50-60-tallet kunne leve i New York. Billig, fritt, kunstnere overalt. Konserten tok i alle fall helt av. Saksofonisten balanserte på bardisken, folk fra salen med fantastiske stemmer (og kanskje litt for mye hvitt pulver i nesa) hadde gjesteopptredner, duetter, improvisert spoken word, lufteanlegg fantes ikke, rommet var mindre enn et klasserom og det virka som om alle kjente alle.

Noen dager i forveien var jeg på Ólafur Arnalds på Bassy Cowboy Club. Strake motsetning til opplegget på Cotton Club (jazzklubben). Piano og strykekvartett, Alle ble bedt om å sitte gjennom konserten. Klassist med elektroniske elementer og litt pop. Nyydelig var det i alle fall.

Samme dagen, før jobb, var Matthias og jeg på führung i det gamle STASI-fengselet i Hohenschönhausen. Sterk opplevelse, egentlig. De som viser rundt er gamle innsatte. Alle som satt der, var politiske fanger. Dvs, de hadde ikke egentlig gjort noe galt, men staten var redd for dem. Vår "fører" ble satt inn da han var 19, men det var ikke første gangen han ble arrestert. Første gang var da han var 15. Han ble overvåka fra han var 14 da han hadde prøvd å forklare læreren sin at DDR ikke ble styrt etter demokratiske prinsipper. Han var innsatt i 5 mnd, men hadde, som alle de andre der, ingen anelse om hvor han satt. Til dags dato, kommer folk som plutselig kjenner seg igjen og innser at de endelig vet hvor de har tilbrakt år av livet sitt. Selv visste han ikke før etter 9 år hvor han hadde tilbrakt de 5 månedene som innsatt. I kjelleren fantes det fysisk tortur, men de fleste ble "bare" utsatt for psykisk. Noe som egentlig er verre. De hadde 120 fanger, men vår mann hadde aldri sett noen av dem. De eneste som får se andre, er de som har ektefeller, foreldre, barn eller kjærester der. Da hender det at man møtes "tilfeldig" i gangene på vei til og fra forhør (minst 8t hver dag), får muligheten til å se hverandre dypt inn i øynene for å så gå videre. Veldig mye forferdelig jeg kunne fortalt, men det tar mye plass. Det var i alle fall en opplevelse. m-m.

Juni har vært bra. Halvparten av de gode vennene forsvant i slutten av mai, men til gjengjeld er de som er igjen kommet mye nærmere. Har ingen store, konkrete planer for ukene som kommer (sett bort fra tysklæring), og det er bra sånn. Tar det rolig med tanke på høsten. Med leilighet på Lovisenberg i boks trenger man ikke å stresse mer.

Ellers er det EM for tiden. Her er det veldig EM. VM for to år siden var et vendepunkt i den tyske historien. Endelig var det lov til å være stolt av å være tysk igjen. Når Tyskland spiller når, er det tomt i gatene og om de vinner, kan man glemme å f.eks. prøve å sove (slik som jeg prøvde en gang). Onsdag spiller Tyskland mot Tyrkia. Da Berlin er den byen i verden med størst tyrkisk befolkning...eller noe sånt, blir dette spennende. Jeg skal i teateret. Mannen uten egenskaper av Robert Musil. Ellers er det alltid utsolgt ved Deutsches Theater, men på denne dagen trenger man ikke engang forhåndsbestille. Tyskere ser fotball. Alle.

Film og tull og tøys

2008-06-02T01:56:00.000-07:00

Salvatore fra seminaret for frivillige i Witzenhausen har satt sammen noen minutter film fra seminaret. Jeg er hun som hele tiden har håret som dekker ansiktet, har jeg funnet ut.

http://de.youtube.com/watch?v=7bBQhnvEwLA

Her er det forresten mer enn 30 grader og det blir bare varmere. Meldt sol sol sol de neste dagene også. Lyst er det også hele tiden, sikkert som hos dere. Mer hos dere, egentlig. Soloppgangen kommer før man rekker å komme seg hjem for natten, slik som har vært mitt tilfelle de 3 siste dagene. Men det er helt greit når man får muligheten til å nyte den fra taket på en 5 etasjes nedlagt fabrikkbygning, slik jeg fikk på søndag morgen.

God sommer!

En helg i mai

2008-05-25T23:40:00.000-07:00

Bake kaker og boller til barna på jobb som avslutningsmarkering for en god kollega. Görlitzer Park etter jobb med Matthias og Phillip, tepper, lunka rosévin med skrukork kjøpt på veien i store plastbeger (vi fikk til og med gratis tyrkisk tyggis med på kjøpet), solnedgang, spise kakerester og sparke ballen tilbake til de som spiller fotball bak oss ganske ofte.
Så friluftskino. Sånne strandstoler til å ligge i, teppene er fortsatt med, svære, grønne trær omgir oss, kan skimte noen stjerner, god film.

Så er det medarbeiderutflukt på lørdagen. Ut på landet med damplokmotiv etter felles frokost. Ut på sommerfest på jernbanemuseet i en dorf. Is og brus og kortspill i skyggen og så tilbake. En trist avskjed på hovedjernbanestasjonen. Nå er den kollegaen som skulle slutte virkelig vekk. Sånn er det vel når et år går mot slutten. Nå begynner de å forsvinne. Så fortsetter opplegget med grilling før vi under 30 stikkker av når det nærmer seg midnatt. Bar ved elvebredden med gode venner, lysekroner i trærne, bål, bordtennis- og billiardbord står litt tilfeldig utplassert på gresset, gammel jazz fra høytalere skjult i trærne, ser på vannet, på de andre "strand"-utestedene nedover elvebredden, høyhusene som stikker opp bak, et tv-tårn i horisonten, stjerner på himmelen. Så går man hjem.

Sove lenge på søndag. Vaske opp i joggebukse. Bli overrasket når klokka plutselig er 5 uten at noe fornuftig er blitt gjort. Drikke kaffe og te med ei god venninne i ettermiddagssola på en kafé med hjemmelaget is vi plutselig kom over da vi var på feil vei til et annet sted. Jeg lærer henne å hekle sjal, hun hjelper med meg tyskoppgaver. Kjøpe pizza til 2€ stykket og spise dem på en gressflekk helt i randen av bykjernen mens man ser på folk som spaserer nedover gata som passende nok heter Sonntagstraße. Rusle hjemover i en stille gate. Nå og da går man forbi falleferdige bygninger og støvete bakgårder hvor klubber og barer har flyttet inn. Komme hjem og gå tidlig i seng. Sitte for lenge på nettet i senga. Sovne litt senere mens stjernene skinner i vinduet rett over senga. Kanskje.

Om ti minutter begynner en ny uke. Arbeidsuke. Nr. 39 av 43.

God natt!

Gentrifisering del II

2008-05-05T01:46:00.000-07:00

Som et tillegg til siste innlegg om temaet, tenkte jeg å legge til litt personlige erfaringer de siste dagene.

Husker man hva jeg sa om Wedding? Weding er bydelen med flest nasjonaliteter i Berlin. Hele 31,8 % er ikke-tyske, 40 % av skolebarna har en annen kulturell bakgrunn.
I 2005 lå arbeidsledigheten på nesten 26 %, 17 % levde på trygd og 27 % under fattigdomsgrensa. Det betyr billig leie, og det betyr igjen at studenter etablerer kollektiv, gallerier dukker opp og kunstnere slår seg ned. Sier man i alle fall - men det har man sagt i mange år om flere bydeler. Saken er bare det at det er vanskelig å snappe opp i starten av en utvikling at en bydel blir hippere. Det skjer bak lukkede dører.

Lørdag var jeg på fest i Wedding. Jeg, ei fansk venninne og ei venninne av min venninne skulle på en konsert med bandet til ei venninne av min venninnes venninne. Før på dagen var det visning av kortfilmer, teater og preformance på stedet konserten skulle være. "Wedding?", tenkte jeg. "Blir spennende å se hva dette blir". Wedding er nemlig kjent for de gamle hjørne-kneipene fulle av middelaldrende øldrikkere. Og det var egentlig alt de er kjente for når det går på uteliv.

Vi finner adressen. En rolig blokk. Vi går inn i bakgården, så inn i enda en bakgård. Her sitter tre gutter ute og røyker. "Helt opp", sier de, og vi ser lys der oppe i 6. etasje. Går opp. "Hvem er dere? hm...ja...ei venninne av ei venninne av ei venninne til hun vokalisten i bandet.." Og vi kom inn. En toetasjes leilighet med store, nydelige rom. Mennesker overalt. Har aldri sett så mange mennesker i en leilighet, balkong, "A Clockwork Orange" gikk kontinuerlig på badet, og bandet begynner å spille i stua. Her bor 4 studenter. Jeg snakker med noen om det, og sier at slik hadde man ikke hatt råd til i Norge. De sier at de trolig må betale ganske mye her. Kanskje 350 €. Hah. Etterpå danser man til Billy Holliday. Så går man hjem og føler man har fått et glimt av starten på noe.

Når noe blir født, dør noe annet hen. Søndag var jeg på Bar25, det kanskje mest kjente afterparty-stedet i byen. Åpner torsdag og stenger søndag. Fredag morgen er kanskje det eneste tidspunktet det ikke er fult der. Stempelet man får gjelder for hele helgen - blir derfor litt som et sted man alltid kan gå til. Og det gjør man visst. Starter kvelden der, går et annet sted, enda et, og kommer tilbake på morgenkvisten. Blir noen timer, kanskje sove litt hjemme, og så hele greia en gang til. Søndag nevnte de på at de hadde stempla rundt 5000 denne helga. Glemte jeg å si at området er riktig lite? Kom inn med nød og neppe da vi kjente noen som alt hadde stempel. Stedet ligger ved elva, har trær overalt, men tydeligst av alt er kanskje tettheten av pene, hippe mennesker. Vanskelig å finne så mange pr kvadratmeter. Det finnes mennesker som nesten bor der. Kjæresten til en venn av meg hadde selv vært der 13 timer dagen før, men hadde sett ei som hadde vært der siden torsdagen.

Dette er siste sesongen. Neste år begynner byggingen av....kontorbygg. Nemlig. Hele elvebredden privatiseres, og et enormt område skal bebygges av selskaper som på en eller annen måte jobber med media. Og menneskene? Hvor går de? Til det neste ledige stedet. En dag er de kanskje i Wedding.

Surfpoetene

2008-05-01T03:01:00.000-07:00

I Berlin finnes det et artig litterært fenomen. De kaller seg Surfpoetene. Hovedsaklig går det ut på live litteratur, men finnes også i bokform. Med CD. En gang i uka leser de høyt for et publikum. Noe fra bøkene sine og noe de har skrevet i uka som har gått - gjerne til et gjennomgående tema for kvelden. Noe prosa, noe om uka som har gått i verden, noe noveller, noe sang og noe udefinert.

Teatersalen i Ballhaus Ost fylles sakte. De fleste kommer i par, noen i grupper på tre, noen i større grupper. De aller fleste i 20-30 årsalderen. Ingen tør sette seg på første rad. En skiller seg ut. Han sitter på siden helt fremst. Intil veggen på selve scena. Han har skinnbukser, en slitt jakke i dongristoff og langt tjafsete hår. Han beveger seg i en slags rytme. Han danser en slags bølgende dans. Det er som om han har musikk inni seg. Han drikker av ølet til de som snart skal fremføre ukens arbeid. Han ser ut til å kjenne dem, men de ser ikke ut til å kjenne ham.

Es geht los. Applausen etter presentasjonen er spredt. Publikum er visst ikke av den klappeglade typen. Det første som skjer er at det inviteres til en bønn. Alle må si etter ham der fremme på scena. Vi ber om slutt på lønnsarbeid. Arbeid som ødelegger dagen og natta. Som gjør menneskene slitne. Vi ber om at alle skal få lov til å gjøre som de vil med dagen og skal kunne leve godt på pengene vi får for å ikke arbeide. Vik fra oss, lønnsarbeid! Maner han der fremme, og folk kniser. Etter et rungende "amen" får vi utdelt flyere til en demonstrasjon som skal finne sted 2. mai - de arbeidsløses dag. Demonstrasjonen skal være et protest mot tvunget lønnsarbeid, for mer roboter og maskiner og for minst 300€ i arbeidsløshetstrygd. Alle ler. Det ser ut til å være poenget også.

Noen tekster leses, alle ler. Mange ganger. En gjestebok blir sendt rundt, og det beste innlegget fra forrige uke blir lest høyt: "Han tjukke med brillene er morsomst".

Alt er harmonisk. De er morsomme, vi ler.
De legger inn litt politisk satire, vi forstår.
Vi tilfredsstiller hverandre. I hvert innlegg blir demonstrasjonen på de arbeidsløses dag nevnt. Vi ler, men de ler ikke med lenger. Nå har de nevnt det 7 ganger, og hver gang ligger det litt mer alvor i det - litt mer ærlighet og autentisk engasjement.

Det er da mikrofonen blir åpnet for publikum at harmonien blir ødelagt. De der framme oppfordrer alle til å delta. Sier det ikke er så viktig hva man gjør, bare det er selvprodusert. Forrige uke var det en som røyka i mikrofonen. Det var også et fint bidrag.
En utenlandsk kvinne, Irina, kommer frem. Hun snakker gebrokkent tysk, den omvendte ordstillingen tyder på at hun er ungarsk. Hun ber om et skjerf å til å binde forran øynene. Hun får det motvillig fra salen. Kanskje fordi man ikke helt forstår hva hun ville, kanskje fordi man ikke har lyst til å blandes inn, kanskje fordi man er litt redd for hva denne frimodige kvinnen er i stand til. Kanskje fordi de færreste har med skjerf. Temperaturen har vært oppe i 20 grader de siste dagene. Jeg vet ikke.

Hun virker beruset. Ikke mye, men det er likevel tydelig. Hun begynner å snakke om kjærlighetslivet sitt. Paret hun er her sammen med er ikke interessert i å høre, sier hun. Ingen ler. Skulle vi? Hun hadde sin første kjæreste i 16-års alderen, og har hatt 30-40 siden den gang. For hver nye mann eller kvinne hun var sammen med, gikk nivået ned. Hun snakker og snakker. Vi venter på poenget - forventningene stiger og stiger, men redselen for at poenget ikke kommer, at hun har misforstått settingen, ligger i rommet. Hun sier at hun nå har bestemt seg for å prøve seg på singellivet. Hun har nesten ikke hatt noen kjærste den siste uka. En og en halv uke, nærmere bestemt. Og nå sier hun "ich will Liebe mit euch machen". Hva skal det bety? Hvordan? Hva mener hun? Hun vil elske med oss. Hun får skjerfet knyttet på og hun begynner.

Små stønn til å begynne med. "Oh baby". Hun stryker seg over brystet, over magen og ned mot skrittet. Stryker og styrker, stadig heftigere. Først ler vi, men så blir vi usikre. Hva vil hun med dette? Noen stirrer stivt framfor seg. Noen snur seg bort, noen flirer. Vi tenker nok det samme. Når skal de stoppe henne? Forfatterne drikke øl, rister på hodet. Noen smiler, noen ser oppgitte ut. De ser ikke ut til å ville gjøre noe. Mannen med skinnbukser koser seg. Han danser med bølgende bevegelser. Løfter armene i en jevn rytme og skyter pekefinger og lillefinger i været. Irina tar den andre mikrofonen og presser den mot brystet mens hun snakker og stønner i den andre. Mikrofonen som hun presser mot kroppen, beveger seg nedover mens stønningen blir heftigere. Så er hun ferdig. Vi puster lettet ut. "oh baby? nicht da hinten? Na..ok" Så får vi en klynkende finale.

Applausen er sterkere enn noen gang før i kveld. En blanding av lettelse og facinasjon, men facinasjonen er vanskelig å beskrive. Facinasjon for å tørre? For å dra det så langt? Er det et forsøk på en kjapp, hard klapp for å få henne av scenen så fort som mulig?

Surfpoetene starter igjen. Hvordan følger man opp noe slikt? "Ja...han i forrige uke hadde noe Schiller-inspirert, men dette var jo også noe", sier han tørrvittig. Det kommer en sang og poeten danser til. Mannen med skinnbuksene vil være med å danse. Han bruker sine bølgende bevegelser, ølflaska i hånda, armene i været. Vet noen hvem han er?

Demonstrasjonen blir nevnt flere ganger. Vi ler fortsatt, men ikke like sevsikkert som før. Poetene begynner å bli irriterte. En av dem tar ordet og forteller oss at det ikke er noe å le av. De mener dette. De vil at barna deres skal vokse opp i et samfunn hvor man ikke trenger å ha en betalt jobb for å overleve. At det også skal settes pris på andre typer aktiviteter. Også om dette er å ikke gjøre noe. Argumentene kommer som perler på en snor. "Vi vil ikke at barna våre skal vokse opp med penger bare for arbeid og unyttige ting!"
"Hvilke ting?" Spør en av de andre.
"T-skjorter...og sånn". Sier han som holder appellen. Som bifall, vrenger en av poetene av seg t-skjorta. Ingen ler. Ville han at vi skulle le? I løpet av det neste innlegget lar en etter en av de andre poetene t-skjortene falle til gulvet. Mannen med skinnbuksene er opprømt og sliter av seg jakke, skjorte, kjemper litt for å komme seg ut av t-skjorta - men det er ingen som ler. Han som startet er ikke ferdig. Han tar av seg skoene og begynner å tukle med beltet sitt. Alle ser litt usikre ut der de står i bar overkropp. Ser ut som om de har aller mest lyst til å kle på seg igjen, men nå er det ingen vei tilbake. Slik ser det ut. Den første står nå bare i undertøyet. Han smiler bredt, men ikke selvsikkert. Snart står alle der i bare undertøy. Ingen ler. Nå vil de dra det så langt som nødvendig er for at vi skal le. For en eller annen gang må vi vel begynne å le?Nei. Det gjør vi ikke. Jeg synes litt synd på dem. De tenkte kanskje de skulle være morsomme, men ingen synes at de er det. Den typen grenser ble allerede dratt for langt av Irina. Nå vil vi ha anstendighet. Eller er det noe annet? Hvorfor ler vi ikke? Og er det egentlig poenget? Eller er det vi som har misforstått noe?

Selv når alle 6 står der splitter nakne, er det ingen som ler. Noen flirer, noen ler lydløst, men uten smil. Latter uten smil, liksom. Litt mer liv blir det når den ene begynner å synge en sang som handler om at isutsalget på Helmholzplaz er stengt. Han danser litt, og det ser litt pussig ut. Han ser ikke flau ut lenger. Ingen av dem ser flaue ut lenger. De inviterer til polonese da de er ferdige. 6 nakne menn. Publikum rømmer rommet. Min venninne og jeg går opp for å levere flaskene våre. Mens vi står der kommer de. I rommet er det bare vi to og han bak baren. 6 nakne menn kommer opp trappa.

De virkelige gentrificationbarna

2008-04-10T10:06:00.000-07:00

I september skrev jeg såvidt om hvordan berlinerbydeler gikk fra sliten og gammel til hip. Prosessen er nok som i andre byer, men her går det gresselig fort, og dermed har de fleste oppled prosessen på kroppen. Det er også veldig mange som har mye...meninger om verden og sånn her. Dermed er det også mye motstand mot forandringene og mye bråk rundt det (noen sier til og med at de klarte å stoppe opp-hippingsprosessen i SO36, øst-Kreuzberg, på 80-tallet. De nye "fine" spisestedene klarte seg ikke i det som på den tiden var "die Szene"). Revolusjon vil de ha, skriver de på veggene, men når forandringer kommer, blir det liksom aldri slik som de hadde tenkt seg. Jeg forstår at man ikke liker det når man blir kasta ut av nabolaget sitt fordi de hippe og rike vil bo der - kanskje nettopp fordi slike som deg bor der, men det var ikke diskusjonen jeg skulle inn på. Det jeg hadde lyst til å skrive et par ord om, er dette fenomenet. Gentrification. Det har nemlig et navn. Det fant jeg ut kort etter innlegget i september. Til nå finnes det ikke noe tyskt ord for det (gentrifizierung har jeg sett skrevet, men det gjelds ikke) - så nytt er det. Naja..oppstod på 80-tallet i USA i allefall.

Normalt snakkes det bare om hvordan bydeler blir stadig hippere. Mitt nabolag, for eksempel, ble etter murens fall og fram til...ca 95 kanskje hippere og hippere. Alle som betød noe innenfor kunst hang her. Nå er det sigar, whisky og vinbutikker i gatene, gallerier, horer og mest av alt: turister.

Gentrification har flere ansikter. Et sted som blir sterkt berørt for tiden, er Märkisches Viertel. Flytter kunstnere inn? Nei. Studenter? Nei. Blir det mer Latte og Bionade å se? Nei. Nei? Hva da? Når det sprenger innenifra trykker det mot utkantene. Det er ikke barna som vokste opp i Prenzlberg som er barna av gentrification. Det er ikke de som i Prenzlauer Berg som har vokst opp med Waldorfschule, Abendteuerspielplatz, bevegelsesteater, mamma som trener yoga 2 ganger i uka og de som tror at ikke-bio er spesialproduktene som bør få æren av å være levende bevis på byforandring.

Når jeg spør barna i MV hvor lenge de har bodd der, svarer de fleste mellom 1 og 3 år. Så spør jeg som regel hvor de bodde før det. Standard svaret er: Født i Kreuzberg, så forskjellige steder i Wedding (nordre del av Mitte), så til MV. Noen er født i Tyrkia, noen har bodd i Neukölln og/eller Alt Moabit (del av Tiergarten) i mellomtiden. Men Kreuzberg først og Wedding før MV, er standard.

Titt på kartet i forrige post. Ser vi et mønster? Det er alltid noen som blir pressa ut år de hippe flytter inn. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg synes bare at vi ikke skal glemme dem.

De mange byene

2008-04-05T12:15:00.000-07:00

Det som DeLillos sier om Oslo, "hvert strøk en verdensdel", passer perfekt for Berlin. Når folk spør etter sentrum i Berlin, blir man litt forvirra. Skal man si Unter den Linden? Nei...der er det jo ingen, men det er der man liksom skal ha tatt bilde når man er her. Er det Potsammer Platz? Det var i alle fall det som var planen etter at muren falt. Man man kan da ikke konstruere et sentrum? Resultatet er i alle fall blitt et wannabe downtown-område uten sjel med masse turister. Er det det gamle sentrumet til Vest-Berlin - Ku´damm? Det er da det styggeste stedet i hele byen - naja..etter min mening i alle fall. Det er et sentrum, men det er bare turister der og. Og kjedebutikker i hus med stygg 70-80-talls arkitektur og flassende maling i pastellfarger. For noen blir kanskje Friedrichsstaße i Mitte hovedgata, for andre Oranienstraße i Kreuzberg. For andre igjen området rundt Kastanienallee. Alt etter hvor man bor. Hver bydel har i tillegg sitt enorme rådhus. Et signal på uavhengighet i tiden før alle de små byene fikk beskjed om at de var bydeler i Berlin, ikke dorfer.

I tillegg kommer de små landene. For et par dager siden var jeg i Kreuzberg og skulle kjøpe noen billetter. Det var nydelig vær og varmt, så jeg tenkte jeg skulle ta en spassertur i når jeg først var på bena. Nå er jo Kreuzberg kjent for å være lille-Tyrkia, men jeg har skjelden følt mer enn at det var mye Döner og en del tyrkere. Ikke Tyrkia. På en eller annen måte må jeg ha forvilla meg inn i gater hvor den kjente betegnelsen stemmer. Alle kvinnene jeg møtte hadde en eller annen form for hodeplagg, de hadde ikke orka noen steder å oversette butikknavnene eller reklameskiltene utenfor fra tyrkisk til tysk. Plutselig befant jeg meg midt i et marked hvor folk pruta på tyrkisk og stoffmeterne gikk som varmt hvetebrød. Svinekotelettene var ingensteder å se, og moskeen raget over alle andre bygninger. Det at det av en eller annen grunn var nesten 20 varmegrader denne dagen også, gjorde meg enda mer forvirra. Byen lukta slik til og med annerledes. I Kreuzberg går man ikke altfor lenge før man har tyskere, amrikanere og svensker på alle sider igjen. I Neukölln, derimot kan man gå en stund før man kan stadfeste hvilket land man befinner seg i.

static.flickr.com/91/232243448_ace5bc002e_b.jpg

Det finnes også andre områder med en spesiell påvirkning av andre kulturer. Prenzlauer Berg, for eksempel. 1 av 3 snakker engelsk, 1 av 3 spansk eller svensk og resten tysk. På et par kafeer kan du ikke en gang regne med å bli forstått på tysk. En av dem er den jeg sitter på nå. St. Oberholz. Å komme inn hit, er som å komme inn i en...internasjonal verden. Nå ligger stedet strengt tatt en km. fra grensa til Prenzlberg, men for min del, er Rosenthaler Plaz starten på ikke-Mitte. Her inne snakker 70% engelsk, alle sitter med macene sine og gjør forskjellige, mest kreative, ting. Standarden er 3 menn, midt i 20-åra, utseendemessig veldig heldige, samlet rundt en mac og diskuterer og peker. Sånne grafikkfolk for det meste. Han som sitter ved siden av meg leser noter. Andre jobber på myspace sider. Andre igjen driver vanlig buisness.

300 meter lenger ned i gata, kommer man til et slags jødeområde. Før i tiden, før krigen, var området virkelig et jødeområde. Synagoge, skoler, høgskoler, gravplass osv. for jøder. I dag er det masse minnesmerker. Fortsatt er det jødiske kafeer, butikker, synagogen ble åpnet igjen i 95 etter fiksing av skadene etter krystallnatta, "menighetshus" finnes her og koshermatbutikk.

Andre steder har man områder hvor antallet okkuperte hus er høyere enn andre. Nå skal det jo sies at i de delene av Berlin hvor jeg er kjent, ligger de jevnt over strødd utover - noen mer kjent enn andre. De mest kjente er vel Køpi (utsangnet Køpi Bleibt! står til og med på vegger i Oslo), huset i Yorkstr. De to i Rigaerstr. og kanskje også Tacheles. Tacheles er allerede overfylt av turister og økonomisk virksomhet, men likefult okkupert. Intill videre. MEN i alle fall. Man har da deler av byen hvor du sikkert kan bli drept for å gå i pels eller barbere av deg håret og si noe stygt om innvandrere. Deler av byen hvor folk rømmer bygningene på 1. mai og som kafeene året rundt bare selger bio-ting. Og så 5 min bortenfor kommer man plutselig inn i et helt annet "rike"

(Bioting er vel forresten ikke så spesielt for disse områdene. Slik er det overalt. I alle fall i Prenzlauer Berg, Kreuzberg og delvis Friedrichshain og Mitte)

...med et kart blir alt litt mer oversiktlig. Jeg bor i Mitte, jobber helt nord på grensa mellom Pankow og Reinickendorf. Jobber også i Marzahn.

Forresten er bloggen til St. Oberholz ganske underholdende. De legger ut alt som er glemt igjen. Handlelapper, servietter som er skribla på...noen glemmer solbriller, andre sko. Andre igjen nøkler. Hyggelig side. Det var forresten en toetasjers BurgerKing der hvor St. Oberholz holder til nå. BurgerKing gikk dukken, men kafeen går så det suser. En by hvor slikt skjer, er det fint å bo i. Tenkte jeg bare skulle si litt om steet. Litt reklame. Jeg sitter tross alt her og bruker det trådløse nettverket deres.

Ja. Det var dagens innlegg. Bare noen greier jeg kom på i farten, liksom. God helg!

Påskeferie

2008-04-01T11:14:00.000-07:00

En måned siden siste innlegg. Må ta igjen litt nå. Jeg har hatt påskeferie! En uke på BOLK i Norge, en deilig uke på fjellet, besøk av Karoline og Martine her i Berlin, og enda en uke fri.

First thing first...Martine og Karoline på besøk.
Noe av hva vi har gjort:

- Drukket masse kaffe/kakao/te
- Gått i vannrett snøvær
- Vært på museum for industridesign og musikkinstrumenter
- Vært på blues/folk/rock konsert i kjellern på Intersoup
- Spist lange frokoster hjemme og på kafé
- Tusla mye

...og hatt det etter min mening veldig, veldig hyggelig:) For grundigere utlegging: se Martines blogg (link på venstre side)

Hva gjør man når man får en uke fri i Berlin? Gå i teateret slik man hadde tenkt - nå som man endelig hadde tid? Lese tysk gramatikk og endelig lære skikkelig konjugasjon av adjektiv - også slik jeg tenkte? Nope. Hva da? Henge rundt og kose meg med venner og uten. Lese litt. Se litt film. Slik som alltid. Etter nydelig besøk av Karoline og Martine var jeg litt trist, så jeg ringte Tobi og vi spiste chicken curry, drakk te og spilte backgammon (takk Karoline for å være en god lærerinne).

Onsdag tulla jeg litt rundt, tok en skikkelig joggetur og traff en venn på kvelden på kafeen hvor møblene er til salgs...en av dem. Kaufbar. De har masse spill, veldig interessant gjestebok og kakene er hjemmebakte.

Torsdag spiste jeg Sushilunsj med ei venninne fra språkskolen, vi gikk en veldig lang tur i soooolen og var på konsert på kvelden med henne og Matthias. The Telles og Lily Electric.

...hvis man ser nøye etter, ser man TV-tårnet bak trærne. Her står vi på berget i Volkspark Friedrichshain.

Fredag tok jeg meg en sikkelig spasertur. Været var helt ok, men du vet i sånne tilfeller hvor du leter etter den perfekte kafeen? Da finner du den aldri. Ble mer og mer sliten i beina, ble litt trist og en del ensom.

(et dyr i en park. Innesperra slik at bybarna skal få se ekte dyr. Jeg tror kanskje den kjeda seg.)

Gikk hjem. Så en film (Herr Lehmann. Veldig, veldig morsom). Så ble det plutselig knallvær igjen, og som en ekte nordmann, måtte jeg selvfølgelig ut. Leste bok på kafé, men var fortsatt litt ensom. Skulle ikke denne dagen være helt på min side? Joda. Da ringte Antonine (fransk venninne), og vi gikk på kino. Juno. Tror jeg aldri har ledd så mye av en film. Anbefales på det aller, aller varmeste. Etterpå spiste vi döner og türkpizza på en bro over spreen så gikk vi på en klubb som ligger i en liten, nedlagt fabrikkhall. I motsetning til alle dunk-dunk-dunk-klubbene, spilte denne ganske så rolig, fin musikk (kaller seg den stilleste underholdningen i Kreuzberg) som gikk over til Django Reinhard som gikk over til sånne sanger som alltid kommer med på "100 best songs ever". Ei jeg er sikker på at jeg har sett på film var dj mens folk i alle aldere dansa. Det var et fint sted, synes jeg. Så te sammen med ei Ronja på en av de hundrevis av Wohnzimmerstedene (sånne steder der du føler at du har sneket deg inn i noens stue). Denne hadde et ekstra pluss med at det var kino i bakgården.

Lørdag så jeg på film. Metropolis (tysk fra 1927) og der Blaue Engel (med Marlene Dietrich og greier fra..29 eller noe). Leste litt bok, drakk mye te, rydda litt.. Så spiste jeg med Christian (kollega) før vi gikk ut sammen med Matthias.

...En sushibegeistra Christian

Søndag var jeg invitert til frokost hos en venn av meg. Spiste lenge, lenge mens folk noen ganger kom innom for å titte på leiligheten. Han søker nemlig en ny mitbewohner. Da han skal emigrere til Norge om et år eller noe, har han lyst på noen som snakker norksk. Noen som trenger et rom i en av de fineste delene av Berlin for under 300€/mnd for et eller to semester? Etterpå så jeg film igjen (har visst fått noe over meg). Noe tyskt fra 70-80 tallet. Den Christiane K. filmen. Hvorfor føler jeg ingenting når jeg ser 13-åringer sjangle rundt på en skitten jernbanestasjon i heroinrus svettende med fett hår og svarte ringer under øynene? Hvorfor ikke en gang når jeg vet at det virkelig var slik på den tiden? Det skulle jeg gjerne visst. Synes det bare så vondt ut å sette sprøytene. Det bør jeg finne ut av. På kvelden var jeg med Antonine på Erik Truffaz Quartet-konsert på Quasimodo. Fantastisk bra. Jazz med mye elktroniske effekter, litt soul, litt rock. Slikt i en skikkelig jazzkjeller er en bra avslutning på den tre uker lange ferien fra jobb. Å komme tilbake igjen på jobb, blir litt som å hoppe ut i kaldt vann. Lenge siden sist. Men jeg har sikkert godt av det - om ikke annet, så for...karakteren.

Berlin bryter sammen

2008-03-06T14:03:00.000-08:00

Først kom Emma - stormen. Det regna og regna. Så gikk det over til å sludde og til slutt snø. Alt etter et par uker med varm vind og 10 grader pluss daglig. Været ble schizofrent. Sol, så stormet og piskeregna det i 2 min og så var det sol igjen. Så begynnte det å snø samtidig som sola skinte. I går våkna vi til store snøflak og et hvitt landskap med strålende sol. SÅ regna det litt, storma litt, og sludda litt igjen. Gjerne alt samtidig.

Så kom streken. BVG streiken det hadde gått rykter om i noen måneder, men som ingen ville tro på. BVG er forresten Berlins kollektivtilbud (minus s-bahn). Berlin har et genialt kollektivsystem som gjør byen greit liten, men uten BVG er Berlin stor. Veldig stor. Og nå har BVG streik på ubestemt tid, trolig i alle fall 10 dager. Så begynte det å hviskes om GDL-streik (lokførere). Dvs all transport inn og ut av Berlin i tillegg til s-banen som går rundt og gjennom bykjernen. Trolig starter streiken mandag. Da kan man glemme å komme seg av flekken. Selv bruker jeg 2 timer til og fra jobb til sammen hver dag ved hjelp av kollektivtrafikk. Slike strekninger kan man ikke uten videre sykle når det blir streik. I alle fall ikke i storm.

Men sykkelen tok jeg i bruk i dag da jeg skulle skrive under noen papirer et par kilometer fra der jeg bor. Det var veldig mye politi på veien som sperra gater. Pussig. På veien tilbake ble jeg møtt av det eneste toget som ser ut til å komme når det skal i disse dager. Demonstrasjonstoget til...BVG? nei. GDL? nei.
Lærerne. De streiker nemlig også.
Toget var en kilometer langt og fult av pedagoger som tilla på sykler med barneseter, bar hjemmelaga bannere og spilte på div rare instrumenter (vaskebrett f.eks)
Det går rykter om at enda flere sektorer er på randen til streik.

Heldigvis rømmer jeg byen på søndag og håper alt er i orden igjen til langfredag da jeg kommer tilbake.

Språkskole

2008-02-29T11:25:00.000-08:00

De to siste ukene har jeg gått på språkskole. Og faktisk lært noe (i motsetning til forrige gang) ...tror jeg. Etter noen dager har jeg faktisk også fått tid til å glemme en hel del, men får prøve å holde ved like. Sakene var litt mer kompliserte nå da jeg har hoppa fra A2 (i september) til C1. Jeg har nesten nært å skille mellom Partizip I og II og klarer nesten å omforme relativsetninger til partizipsetninger. Nesten.

Når jeg er inne på dette med språkskole, kan jeg likegodt si litt mer om mine språkskoleerfaringer. GLS som jeg har gått på nå, var noe annet enn første. GLS er dyr, full av svensker, sveitsere og andre unge vesteuropeere, mens den forrige var billig og full av folk som ville ha visum, folk som hadde bodd her lenge og tenkte seg nå at det var på tide å komme seg ut av sin vietnamgettho, østeuropeiske "gjestearbeidere".. og noen andre...

På sett og vis vil jeg dermed si at den første var mer interessant. GLS var et fint sted å få venner, men på den første fikk jeg erfare hvordan det var å være immigrant. Vi lærte den tyske nasjonalsangen, lærte om tyske tradisjoner (da folk kom fra helt andre land, ble det mer nødvendig enn på GLS hvor de fleste var fra liknende land), fikk høre mer historier om hva folk sleit med som immigranter på den første, mens de fleste på gls var finansiert av stat, familie eller arbeidsplass.

På kurset i september var jeg som sagt bare A2, og det sier også at nivået i klassen var ganske dårlig. Klassekameratene mine hadde ofte god utdanning og /eller sterke meniger. Så der sitter vi. Har masse vi vil si, men klarer bare å uttrykke oss som barn. Slikt kommer det mye moro ut av. Da vi skulle øve på leddsetninger f.eks., kommer setninger som: Ich glaube, dass die deutsche Politik zu kapitalistisch ist. Og med konjunksjoner: Ich bin nicht nur Tontechniker, sondern auch Musiker. Og alle disse setningene blir først sagt feil og må rettes på et par ganger før vi får lov til å skrive dem ned. Forfattere sitter og kløner med "personlige brev til en gammel venn", og det høres helt forferdelig ut grammatisk, men man kan se at det var et godt forsøk. Og så har du de som aldri lærer noe. Frau Dong, f.eks. Etter 6mnd språkkurs, kunne hun ingenting. Og hun hadde bodd i Berlin siden før murens fall. Skulka når det var prøver og skrev av leksene mine uten å spørre. Hun var kanskje 40.

Forhåpentligvis, kan jeg ta enda noen uker på språkkurs ved enden av oppholdet. Det hadde vært greit å kunne tatt tysk som fremmedspråktesten før jeg reiste hjem. Problemet er at den finner sted ca en måned etter jeg er ferdig på jobb. Får se..for man lærer mye hvis man velger riktig skole. F.eks har jeg lært at irritert på tysk betyr forvirret og IKKE irritert. Du og du så mange misforståelser jeg da plutselig har oppdaget. Mange mennesker som visstnok ikke var sinte på meg likevel.

Ting jeg har gjort i det siste

2008-02-26T13:32:00.000-08:00

Hatt mor og far på besøk.

Derunder kommer:

- Sett fruen fra havet (igjen for min del)
- Vært på jødemuseumet (veldig bra! Byggets fremstiller arkitektonisk jødenes historie osv)
- Tusla rundt i turistområder. Sånn gjør man med voksne mennesker på besøk. Har selv ikke gjort siden september, så det ble nesten litt nostalgisk for min del.
- Vært på DDR-museum i gamle hovedkvarteret i Berlin. Den man ser på starten i "das Leben der anderen", vet du
- Vært på eventyrteater. Fantastisk. De har bygget en hytte i en park. Sånn gammel polsk hytte. Der spiller de eventyr hele dagen. På dagen for barn, og på kvelden for voksne. Så kan man sitte der med bål utenfor og hyggelig hytte-stemining inne med glühwein i hånda og hjemmelagde kaker og suppe bak disken i ei stue full av folk og se eventyr på scena spilt av dyktige skuespillere. Poengene er litt mer "voksne" enn på barne forestillingene (kan tillate seg en litt annen humor og tilnærmer seg nok publikum litt annerledes) Siste forestilling begynner i halv elleve-tiden og koster ca 3 euro.
- Vært i Philharmonien

Ellers

- Kjøpt meg vårjakke. Trengs! Krokusene har startet så smått å blomstre, det er ca 10 grader og den russiske vinden er blitt bytta ut med en som er varmere og lukter vår.

- Innsett at alle buksene mine er så utslitte at de snart kommer til å smuldre opp (to har gjort det allerede). Løsning: Effektiv shopping. Har kjøpt bukser for de tre neste årene i løpet av en 90 min handletur. Da slipper jeg å tenke mer på det.

- Blitt stoppet av en politimann og blitt på en ganske sint måte fortalt at det er ulovlig i Tyskland å sykle på fortauet. Det visste jeg ikke. Og det trodde han ikke på.

- Blitt offer for den verdenskjente tafsingen i kollektivtrafikk. En diger tyrker satt å benflørta med meg i nesten en halvtime. Jeg prøvde å flytte på bena, men han fulgte etter. Satt og stirra på meg og lagde rare lyder. Gikk heldigvis av etter jeg hadde sendt ham et "hva er det du driver med-blikk" og til slutt et "SLUTT!-blikk". Skjønte plutselig hvorfor det blir flere og flere "kvinnebusser", "kvinne t-banevogner" o.l. i verden.

- Hatt 6 gjester til norsk taco i den lille leiligheten min. Det var ikke engang stoler nok til alle. Men hyggelig, var det:)

BioByen

2008-02-25T02:45:00.000-08:00

Biomarked
Biodrogerie
Biokafé
Bionade
Biostoffbutikk
Biobyggevarer
Biospisesteder
Biosigaretter
Bioøl
Biovin
Biokosmetikk

Secondhandklær
Secondhandmøbler
Secondhandbarneklær
Secondhandsko
Secondhandbarnesko
Secondhandplater
Sekondhandleker
Secondhandkjøpesenter
Secondhandkafé

Loppemarked
x30

Forklaringer:
Bionade: En ølbrygger merka at ølsalget gikk ned og begynte å brygge brus i stedet. Biobrus. Slo virkelig an, og drikkes overalt
Biosigaretter: Den vanligste typen sigaretter her (formoter jeg) er en sånn en uten giftstoffer - bare tobakkblader. Overrasker ikke i biobyen.
Secondhandkafé: Ligger i Friedrichshain. En kafé hvor alle møblene er til sagls ved siden av kaffe og annet kram.

Ting jeg gjør her og ikke hjemme

2008-02-22T14:43:00.000-08:00

Hva jeg gjør på jobb kan noen ganger likne det jeg gjorde av K/M-arbeid hjemme. Det er bare det at jeg her nede har det med å få oppgaver jeg aldri noensinne hadde tenkt jeg kunne utføre.

- Bastelnansvarlig: Velge ut hva vi skal gjøre av sånt hobby-arbeid. Selv om det rett som det er hender at folk av en eller annen grunn tror jeg er kreativ, stemmer det ikke egentlig. Likevel tror jeg at jeg lærer mye av denne oppgaven. Klipping og liming, tegning og maling, trolldeig og litt sying.

- Trommeworkshop: e-e. Fakta. Marianne har hatt workshop i slagverk. Hvordan havna jeg der? Ingen anelse. Da fikk jeg faktisk bruk for det jeg lærte på ungdomsskolen.

- Akrobatikworkshop: Jeg var den eneste av jentene i klassen på barneskolen som ikke gikk på turn. Synes det var noe tull. Nå lærer jeg unger å gjøre slike ting jeg nesten ikke tør å se på at de gjør men jeg skriker "KOPF HOCH!!!" og "AUSSTRECKEN!"

- Danseworkshop. Jepp. To ganger. Men det var nok for meg. Egentlig har jeg vel gjort det flere ganger, men da bare danseleker med unger. To ganger lært bort noe. Jeg var vel også hun som prøvde seg på dansetimer, men aldri egentlig likte det. Men likevel driver jeg med slikt her. Hva kan det komme av?

Jepp...Kommer nok mer etterhvert.

En helg i februar..

2008-02-10T23:46:00.000-08:00

Lenge siden jeg har kommet med en normal hverdagsberetning. Hvorfor? Fordi de små tingene ikke virker interessante, men det er jo de små tingene som til sammen gjør hverdagen min. Lyst til å få et innblikk i hverdagen? Her kommer det uavhengig om du vil eller ikke.

Denne uken har vært fin. Våren har kommet så smått (sola varmer!). Fra torsdag 31.1. og fram til mandag hadde jeg fantastiskt hyggelig besøk av Ane og Martin. Vi koste oss skikkelig. Gjorde bare veldig behagelige ting: en konsert en kveld, en gallerirunde, mye te, mye kaffe, egne private pub crawls (som ikke kan sammenliknes med de organiserte) mye mat, loppemarked etc.

Etter noen jobbedager, var det plutselig helg igjen. Da jeg har fri fredagene denne måneden, startet min helg på torsdag med å gå ut med Tobi (den jeg faktisk har kjent lengst her. Helt siden sommeren 06. Armenia, vettu). Vi drakk te og hygget oss på Intersoup. På vei hjem i seng, bestemte jeg meg plutselig for å ikke reise hjem likevel, og traff svenske venner i et "kunstnerhus" (som regel beytr okkuperte/tidligere okkuperte bygninger) og overvar på noe så sjeldent for meg som punkkonsert. Kom meg i seng i nesten fornuftig tid og hadde selvdisiplin nok til å spise en appelsin på vei hjem i stedet for den fristende döneren. Føler nesten jeg har tatt et viktig skritt inn i de sunne, fornuftige voksenes verden.

Fredag var jeg på tur rundt omkring med Victoria (sykkelen min) i forskjellige ærend (du og du så riksmål dette ble). På kvelden var jeg sammen med Phillip, en av sivilarbeiderne, på Kristin Asbjørnsenkonsert på Quasimodo (jazzkjeller ved Ku'damm). Wunderschönt å få en sånn intimkonsert med henne. Så henne sammen med Martin i hamardomen i høst, og det var fint det og, men her ble det litt mer...nært. En av de fineste konsertopplevelsene her. Deilig å endelig se profesjonelle musikere etter alle underground- og amatørkonsertene jeg har vært på. Det blir alltid så likt. Viktig med slikt og, men ikke bare sånn.. Jeg ser forresten også bedre og bedre hvor liten Berlin er. Traff på konserten de jeg og Anne-Thea hadde sittet ved siden av i Operaen i desember. Da Martin og Ane var her, traff jeg rett som det var kjente på gata - og min omgangskrets er ikke akkurat enorm. Etter å ha stukket innom de andre sivilarbeiderne på hjemveien for en runde kickern, kom jeg jammen meg i seng til halvfornuftig tid igjen.

Lørdag morgen kom sjefen på frokost. Jeg tenkte vi skulle snakke buisness, men det trengte vi visst ikke. Han kom visst bare for hyggens skyld. Vi frühstucka i alle fall i 3 timer, og jeg synes det var fint å treffe ham utenfor jobbsituasjon. Etterpå tok jeg en kjapp tur til frisøren (kommer til å savne å bli klippet akkurat slik jeg vil ha det for 10€) og surra litt rundt hjemme. Utpå kvelden fikk jeg besøk av en venn av meg. Vi drakk te før vi gikk til die Wohnung. Hyggelig å ha et sted hvor betjeningen spør hvor jeg har gjort av meg da jeg ikke har vært der på lenge:)

Søndag var det fint vær. Jeg gikk en tur, leste litt tysk gramatikk (tyskprøve på språkskolen kl 8 mandag morgen), ringte litt med Norge, spiste rundstykker med speilegg, koste meg, men var litt ensom, litt sulten så veldig mett, drakk masse te og leste litt. Har rett og slett i ca 9 timer ganske enkelt 'rumgegammlt (finnes ikke noe ord på norsk... ca hengt-rundt-hjemme-og-ikke-gjort-noe-konstruktivt)På kvelden kom Matthias. Vi drakk te, så "Lola rennt" (kan anbefales) og etterpå fant han ut at jeg ikke kunne danse vals. Det går visst ikke an. Stoler og bord til siden i mitt lille kjøkken, og den eneste sangen vi fant i 3-takt var noe gammelt av Mogwai. Jeg er ikke akkurat naturtalent, men jeg må vel bare øve litt mer. Mot slutten gikk det faktisk ganske bra. Helt til han slo over til Wienervals. Da ble det litt for avansert for stakkars lille Marianne.

Da er koppen med sove-te drukket opp, og jeg håper jeg sovner slik at jeg er uthvilt til i morgen - første dagen av 2 slitsomme uker med jobb og skole parallelt. Men moroa er ikke borte av den grunn. I morgen skal jeg på Rocky Votolatokonsert på Bassy Cowboyclub med ei fransk venninne, og onsdag blir det trolig jazz med et par svensker. Så kommer kjære mor og far på torsdag. Det siste Berlin er, er kjedelig.

Jobb del II: Marzahn

2008-02-08T06:52:00.000-08:00

Skrev i høst om det ene stedet jeg jobber, og tenkte det var på tide å ta for seg det andre: Nemlig Marzahn. Jeg jobber hver tirsdag i CVJM huset "Trinity" i Marzahn. Huset ble bygget i 95 eller noe deromkring, fint og med masse utstyr til å drive med det jeg gjør til daglig...klubb. I Trinity på tirsdager er det 6 timer åpent hus. Først små, og da driver jeg med håndarbeid eller tegning eller slikt med dem. De siste ukene har vi også drevet med akrobatik. De er søte, og jeg har tenkt flere ganger på å ta med meg noen av dem hjem. Det hadde vært fint og ha noen slike når leiligheten blir for tom. Etter to timer kommer de litt eldre (unge tenåringer). Da leker vi som regel avanserte former for sisten o.l. Til slutt kommer de fra...14 og oppover eller der omkring. De er få og ikke veldig kravstore. Tirsdagen er en fin dag.

Fra en dag i høst hvor vi malte. Berlinerbildet og trærne er mine! Moro å sette seg ned med vannfarger igjen. Har jeg ikke gjort siden 2. klasse

Marzahn er en ganske ny bydel. Som alle andre bydeler, var Marzahn først en dorf i nærheten av Berlin som en dag ble innlemmet i byen. Nærmere bestemt i bydelen Lichtenberg. Marzahn ligger helt øst i Berlin, og var dermed en del av DDR etter krigen. En dag bestemte myndighetene deg for å bygge masse nye leiligheter for å få bukt med de sosiale problemene. Marzahn ble utpekt som passende sted. Fra 77 til slutten av 80-tallet ble tusenvis av leiligheter bygget - bare mellom 82 og 89 ble mellom 20 000 og 30 000 bygget, mener jeg å ha lest et sted. Det var hovedsaklig (kanskje bare. jeg har i alle fall ikke sett noen unntak) "platten" som ble bygget. Altså sånne grå DDR-høyblokker. De kom flatpakka og ble "montert" på ca 110 dager. Gikk fort med andre ord. Bare i 1978 ble 4089 leiligheter bygget. Dette året ble Marzahn også erklært egen bydel.

Det ble veldig populært å bo i Marzahn. Leilighetene var finere enn dem inne i byen. Her fantes innlagt vann og kloakk og det var mye grønne områder. Mye partimedlemmer bodde visstnok her. Så falt plutselig muren, og med ett fantes det enda finere leiligheter å få tak i.

Mellom murens fall og 2000 ble ingenting nytt bygget i Marzahn - tvert om. Mange folk flyttet, og få kom tilflyttende. Leiligheter ble stående tomme. Prosjektene gikk etterhvert ut på å demontere hus. Demonteringsprojektet "Ahrensfelder Terrase". Går f.eks ut på å ta ned 5 etasjer fra de 11 etasjesblokkene slik at man sitter igjen med 6. Antallet leiligheter i dette området blir dermed redusert fra 1670 til 447. I 1990 bodde 167 371 mennesker i bydelen, i 1999, bare 9 år senere, 140 166. På 9 år hadde et like høyt antall mennesker som Hamars innbyggertall flyttet og ikke blitt erstattet.

Nå har de forresten startet en reklamekampanje for Marzahn nå hvor de lokker folk til å flytte til "Marzipanien"..bare som en sånn fun fact.

Navnet på den viktigste Marzahngata. Går gjennom bydelen i skyggen av blokker på 16 etasjer

Marzahn er kjent i Berlin som den typiske problembydelen. Når jeg sier at jeg jobber der, møter jeg som regel hevede øyenbryn og litt lengere ååååå enn vanlig. Selv merker jeg lite til problemene der. Jeg vet at det finnes folk også i Trinity som ikke får noe annen mat enn corn flakes hjemme, at det ikke alltid er greit for folk som ikke har kritthvit hud å bo her. Jeg vet at tre ganger fler stemmer nazipartiet enn ellers i Berlin, dermed har NPD 3 av 55 plasser i bydelsrådet, og jeg vet at 17, 5% er arbeidsløse. Likevel vet jeg at Marzahn er nødt til å være mye mer enn de fleste venter. Det jeg opplever er barn som har lært hjemme at man skal ha respekt for andre mennesker, de er takknemmelige for det vi gjør og flere har foreldre som kommer og henter dem da dagen er ferdig.

...dessuten har Marzahn noe ingen andre har: nemlig en Frank Zappa gate!

40 grunner til å flytte til Norge

2008-01-29T02:46:00.000-08:00

I et tyskt tidsskrift er det denne måneden en sak om utvandring, og de tar for seg 7 land de har noe å si om. Deriblandt Norge. Så: her er 40 grunner tyskere har for å flytte til Norge. Får nesten hjemlengsel av å lese, jeg. Ok. Hier geht's los:

Norwegen: For viderekommende

1. At alle sier "du" til hverandre (ikke De)
2. Kongen
3. Utsikten fra Holmenkollen utover Oslo klokken seks om morgenen
4. De mange nazivitsene
5. Alle fjordene
6. Das "alt" hier "gammel" heißt
7. Det nusselige svenskehatet som egentlig ingen mener noe med
8. At man får lov til å telte overalt
9. Togstrekningen mellom Bergen og Oslo
10. Trollene
11. Elgene
12. At praktisk talt alt er laget av tre
13. At det i halve landet kort før butikkenes stengetid lørdager klirrer i plastikposer med øl og schnaps på vei hjem, fordi alkohol her bare i bestemte statlige butikker er å få tak i.
14. Barnevenneligheten
15. At man av rare ingredienser på boks selv kan lage øl, fordi alkohol er så dyrt
16. Og vin (what?)
17. 17. Mai - da løper det komplette folk rundt med sine pussige nasjonaldrakter
18. Mørketida i nord
19. Brunosten som smaker som karamell
20. Syngingen i språket
21. De lekestueaktige trehyttene
22. At bare barnefilmer blir dubba, og at normenn derfor snakker glimrende engelsk
23. Avstandene
24. De mange avisene som til og med blir lest
25. Den høye lønna
26. At regjeringen har tjent sinnsykt mye penger på oljen og ganske enkelt har spart på de milliardene av kronene
27. At landet mange steder er mye grønnere enn man tror
28. At mange steder er karrigere enn man tror
29. De fulle finnene
30. Den flammende kjærligheten til fotballandslaget, som for det meste taper
31. Bergen
32. Pølsene
33. Freiasjokolade
34. At man lærer språket fort
35. Damene i politikken
36. At Nordmennene helt ærlig er stolte av at de har funnet opp ostehøvelen
37. At man på noen puber kan kjøpe enkeltsigaretter
38. "Elling"
39. Bøkene til Erlend Loe
40. Sinnsroen

Flere rare ting

2008-01-21T22:36:00.000-08:00

1. Alle insisterer paa at snø er vått

2. X og Y har bytta plass på tastaturet

3. En kan finne alt på glass. Tyskere liker visst glass. Pølser, agurk, joghurt...

4. Alle har "Taschentücher", lommetørklær, med overalt. Dette forekommer ikke i Norge så ofte. Mamma er den eneste jeg kjenner som alltid har papirlommertørklær gjemt et eller annet sted. En tysk venn av meg var i Norge i fjor, og var blitt helt fortvilet da det ikke fantes papirlommetørklær i alle butikker. "men...hva gjør dere når dere skal pusse nesa? Drar dere det bare inn, liksom?" "nei", sier jeg "Jeg trenger bare pusse nesa når jeg er forkjølet jeg...tror jeg ikke har pusset nesa siden...oktober". Hvorpå jeg fikk et blikk som fikk meg til å føle at jeg var fra en annen planet.

5. Mange (ikke alle) tyskere synes de som dubber filmer for det meste har bedre stemmer enn orginalene. Særlig gjelder dette visstnok Bruce Willis.

6. Var på standupshow her forleden dag, og da det er det andre standupshowet jeg har sett her i tillegg til å ha sett noen få andre humorgreier, konkluderer jeg med at de fleste synes at et par rare briller og flaue vitser er nok til å falle av stoler pga latterkrampe. Det finnes unntak - mange, men regelen står støtt.

7. Vet ikke hvordan dette er i Norge, men High School Musical er uhyre poppis her. Siden alle jentene i MV snakker om disse filmene hele tiden, bestemte jeg meg for å se den første. Fantastisk dårlig. Forrige uke hadde ei jente med seg 3 sånne ungdomssladreblader med i Baracke, og jeg satt sammen med henne og leste. Alle tre hadde minst 4 sider hver om forholdet mellom hovedrollene. En artikkel handlet om hvordan de var ment for hverandre og en annen om hvorfor det ikke fungerte mellom dem lenger. Tyske sladreblader er noe for seg selv.

8. Apropos ungdomsblader. Krasse saker her. Bladde som sagt igjennom, og plutselig er det masse nakne ungdommer overalt. Som jente fra norge oppvokst på 90-tallet, er man jo vant til mona og mikkel og polettbrune, innolja, overtrente gutter i bar overkropp, men her snakker jeg tegneserie med ordentlige bilder med nakne jenter som beføler hverandre helsider nakne 14åringer....er jeg blitt gammel og konservativ, eller er det flere trauste nordmenn som også ville reagert?

9. Poteter til middag. Ikke poteter til middagen - til det som egentlig er middagen, men selve poteter som middag. Og dressing oppå. Et egg ved siden av, om man er virkelig heldig

10. At pasta heter nudeln. Det er greit når man har et annet ord for ting på andre språk, men her handler det vel strengt tatt om en ganske krass gastronomisk misforståelse.

Fine steder II

2008-01-21T11:55:00.000-08:00

1. Intersoup: Loppemarkedinnreda kneipe med plass til konserter i kjelleren. Var der en dag på Petter Carlsen Vi var kanskje 20-25stk, og med det fyldte vi alle de myke sofaplasene. Det var til og med ganske bra lyd. Hva jeg kaller intimkonsert. Rødt lys overalt og masse friske liljer (Anne-Theas oppdagelse)

2. Arcanoa: Kjeller i Kreuzberg med en innreding som er en blanding av bohem og middelalder med en liten elv som flyter langs baren (oppå) og open stage hver mandag kveld. Varierende kvalitet: fra en følelse av å ha sneket seg inn på rommet til en 15-årgammel gutt som prøver å synge knocking on heavens door og loosing my religion pluss noen james blunt sanger med stemmen til vokalisten i pearl jam til piker med englestemmer og tøffe singer/songwritere med artige tekster. Billig er det også der.

3. Schokoladen: et av de fineste konsertstedene. Lite,mulighet til å sitte (benker og bord stabla oppå hverandre slik at det blir litt amfiliknende), rød rosetapet, solsystemet i discokuler i taket, et jakttrofé på veggen med blinkende, røde lys på, akvarium uten vann med pappfisker, sofa - og også temmelig billig. Konsertene er også billige.

4. De to kinoene i hackescher höfe (rett over gata): To av få som viser filmer på orginalspråket

5. Napolionska/Napoliskij..eller noe sånt. Et veldig rosa kakested med blomstrete sofaer og langbord slik at man må til å sitte sammen med mennesker man ikke kjenner...enda, for kjent blir man fort ved slike bord

6. Mannen som selger kyllingdöner og falafel på Rosenthaler Platz og legger sjela si i det. Er disse tomatene gode nok? De er fine og røde, ser du. De sitter også godt fast i stilken. Det er bra. Sikker på at du vil ha disse? Og synger litt mens han lager mat for å etterpå fortelle om seg selv. Mener dessuten han alltid husker hva folk pleier å spise.

7. Kohle Quelle: Frokostbuffet i helgene for 2 Euro, og mer om man synes man har spist for mer. Visstnok veldig bra mat ellers også. Noen sofaer, men mest harde bord og stoler kjøpt på loppis. Fin søndag morgen-musikk.

Tysk film

2008-01-20T01:35:00.000-08:00

...her finnes det mye bra

1. Der freie Wille (den frie vilje)

Denne er må være en av de beste filmene som er laget noen gang. Samtidig som jeg anbefaler den, fraråder jeg også folk å se den. Jeg skal i alle fall aldri se den igjen. Handler om en voldtektsmann som kommer ut av fengsel og prøver å leve et normalt liv. Hvor lenge klarer han å holde seg før han gjør det igjen? Klarer han forandre seg? Aldri sett en film som virker så ..virkelig. Fantastiske skuespillere også.

2. Das Leben der anderen (de andres liv)

Denne har kanskje mange sett. Om avlytting under DDR-tiden. Om kald manipulasjon av mennesker, om kontroll og....ja det sterkeste er vel kanskje det at det virkelig var slik. Når folk restaurerer hus nå om dagen, hender det ofte at man finner små mikrofoner og ledninger inne i veggene.

3. Nicht als Gespenster

Novellefilm (flere noveller går paralellt) med handling fra Tyskland, Island, en karibisk øy og grand canyon. Jeg synes filmen handler om hvordan vi i dag har endeløst mange ting å velge mellom - og så blir dette litt problematisert og forskjellige løsninger blir "presentert". For andre handler den kanskje om noe helt annet

4. Die fetten Jahre sind vorbei (The Educators)

Om to/tre unge Berlinere som har som hobby å bryte seg inn i rike menneskers hus og sette alt på hodet...alle stolene oppå hverandre, stereoanlegget i kjøleskapet.. - ikke stjele noe, for å så legge igjen en melding om at de fete årene er forbi eller "du har for mye penger". Så går det litt galt en dag...Ender opp med å handle om idealisme. Går idealismen over automatisk når man får ansvar? Vinner alltid de rike? Veldig underholdende film.

5. Good bye Lenin. Om overgangen fra DDR til samlet Tyskland. Veldig morsom.

6. Hotel Very Welcome. Endelig en film som tuller med backpackere. For all del: det er masse bra ryggsekkturister der ute, all respekt, men det er også veldig mange som gjør akkurat det samme som man ville gjort på Ibiza, bare det at det er så utrolig mye mer spesielt å gjøre det i Goa. Og så "har man kommet så tett innpå kulturen og sett så mye av verden", selv om de fleste inderne man har møtt jobbet på hotellene eller i butikkene - de andre var også hvite turister med masse bar hud. De to engelskmennene i filmen som reiser til Goa, har et mål: damer. Helst engelske, så danske, så svenske. Goa er et tilfelle (episodefilm), ellers finnes "hun som reiser til et tempel for å finne seg selv" (hysteriskt morsomt), han som rømmer unna ei han har satt barn på i en one-night-stand som blir med en inder ut i ørknen. Fine samtaler (denne iren driver med cross-border bounding mens indern ikke egentlig er så interessert). til slutt har du hun som ikke kommer seg videre fra en eller annen asiatisk storby fordi hun mistet flyet, og flyselskapet er ikke så gode i engelsk, så hun kommer ikke videre.
- Beijing?
- nnnå beisjing.
- What about Washington?
- Washtå?
- Washington. USA?
- Japan
- No, no, not Japan - I want to go to Washington
- Washingtå
- Yes!
- You gå washtå
- I go to Washington
- I gå wåshtå
- Nono! You don't go to Washington - I go to Washington!!

Seminardagbok II: TenSingSeminar

2008-01-13T03:39:00.000-08:00

Dag 1

Kommer. En dag senere enn de andre lederne. Det første jeg blir møtt med, bortsett fra hyggelige mennesker, er påminnelsen om hvor forsiktige tyskere er med tingene sine. Det må jeg si litt om. Kameraet jeg skulle bruke for å ta bilder, var kanskje sånn 4 år gammelt, men den plastikbiten forran skjermen var fortsatt på. Andre venner jeg har, oppbevarer cdene sine inni plastikken de ble kjøpt i (dette gjelder bare de med pappcover), loppemarked og secondhand er stort, ting repareres mange ganger før de kastes, og når det kommer til strøm og vann, er de så flinke til å spare at det noen steder er et problem. Vannet blir rett og slett liggende for lenge i rørene. Det blir pisk om man glemmer å slå av lyset når man forlater rommet, og det er bedre med såperester på oppvasken enn å bruke enda mer vann til å skylle av. Tyskere er også kjent for å ha det kaldere inne enn oss. Bedre å ta på en genser enn å bruke mer strøm. På dette seminaret skulle vi ta med plastkopp og tallerken. Jeg har jo selvfølgelig ikke sånne greier hjemme, og måtte gå på last-minute innkjøp rett før toget gikk. Fantes ikke plasttallerkner i butikken, så jeg kjøpte noen i papp. Skal si jeg fikk stygge blikk og hånlige smil da jeg dro dem fram og det ble mumlet ”umweltschutz” i hjørnene. Kanskje en liten overdrivelse av situasjonen, men bottom line er at jeg ikke fikk bruke pappen min grunnet miljøet. Kanskje vi kunne redda verden om alle var som tyskerne
(hm...smak på den siste setningen...Dette høres fantastisk ironisk ut, kjenner jeg).

Ok. Videre. Deltakerne kommer og jeg leker paparazzi. Ganske forvirra over programmet. Hva er forskjellen på ”sing and fun”, ”åpningsshow” og ”abendschluss”? Jeg spør igjen og igjen, men husker aldri helt svarene jeg får. Jeg er den irriterende utlendingen tror jeg. Plutselig tysk hele tiden etter 2 uker uten er rart.

Klarer i alle fall å forklare leken min, gjøre rollen min i skuespillet jeg blir kasta inn i og lage en dagens bildepresentasjon (med masse stress).

Første harde møte med jobbkultur: etter deltakerne har lagt seg halv ett, skal vi ha møte (slik blir det hver kveld). Driver på til kvart på to på natta. Da en det fortsatt en del som har ting å gjøre før leggetid. Romkammeratene mine kommer ”hjem” halv fire, og da har ikke jeg klart å sovne enda. Dette blir en hard uke.

(senere hører jeg at jeg bare er med på en mild versjon av hva som er gjort før. Tidligere år har møtene vart til 3-halv 4 hver kveld, men etter noen år fant de ut at det ikke var så greit..)

Dag 2

Stemningen er på topp. Sangene som spilles på singspiration er slike som Offsprings Pretty Fly, Justin, Take That, Linkin Park, Incubus, Timbaland osv. Folk hopper rundt når vi synger. I dag gikk alt litt glattere enn i går, men var også trøtt. Fikk lagt meg overraskende tidlig (ca halv 2) og sovna faktisk sikkert ikke lenge etter to. Seks timers søvn er luksus!

Dag 3

Fun fact: tyske tensingere klemmer når de sier god morgen. Kontrast til vanlige tyskere som alltid driver med denne håndristinga...eller mer fingerristing.

En ting jeg synes er kult med ledergjengen, er ærligheten. På disse nattmøtene har vi en ”hvordan går det med oss”-runde. Folk er flinke på å være helt ærlige. ”i dag har jeg bare hatt lyst til å reise hjem”, ”jeg synes vi kommuniserer for dårlig” – uten å gå til noen direkte eller indirekte form for personangrep, og på en fantastisk måte klarer de også å unngå å drepe den gode stemningen i gruppa. Det blir mer til en delingsgreie som blir en påminnelse om at vi må gjøre det bedre neste dagen slik at alle skal ha det bra. Må forresten legge til at kanskje tre firedeler svarer at det går kjempebra, men vi bytter på hvem som har gode og dårlige dager hver dag – svarene er etter min mening troverdige med andre ord.

Ærlighet går også på hvordan vi gjennomfører seminaret, og slik kan vi mer effektivt rette på feil. Jeg har vel også vært med i lederteam i Norge hvor man har vært ærlig, men ikke med et så opplagt forum for det...tror jeg.

Dag 4

Vi starter med fest og morro med Franz Ferdinand, Artic monkeys og Kaiser Chiefs-synging. Folk hopper rundt og koser seg. Sanger blir øvd inn til konserten: Heavenly Quality – selve seminar theamet, Den derre ”Apologize” med han derre Timbaland..eller noe, ”Keine Panikk” – en tysk hip-hop-greie med et blaff reggae, om jeg husker rett, noe Linkin Park-greier og den hesselige, über 90talls ”Kiss from a rose (denne synger bare minikoret).

Jeg løper fortsatt rundt og er fotograf, men har fått litt hjelp av folk som er flinkere enn meg til å ta bilder. Det er fint.

Dag 5

Showdagen. Det er igjen bevist at tensingere er gale mennesker med energi nok til å betjene et kraftverk. Etter å ha sovet lite en hel uke og arbeidet hardt, er det generalprøve, gjennomgang av de fleste tingene enda en gang, lite mat, det store showet – og tror du ikke de hopper og spretter i halvannen time rett etter konserten på aftershow-party med gamle slagere som ”Ketschup song”, ”Scatman jack” (? Er det det den heter?) ”Verdammt ich lieb’ dich” und so weiter. Jeg er helt ferdig, etter bare å ha klappa og hoja gjennom konserten. Jaja.

Dag 6

Abbau

Nedrigging tar hele dagen, og jeg kommer hjem halv ti etter å ha løfta og vaska hele dagen. Sliten av arbeid og trist fordi alt er ferdig. Fin uke med språklige misforståelser, kos, forsentkomminger fra min side (fyyyy), hjemmefølelse og stress.
Noe av det fineste jeg har gjort på jobbfronten her, vil jeg si.

(Bilder kommer straks..)

Strandet

2007-12-20T23:13:00.000-08:00

Grunnet masse tåke i Oslo, er jeg strandet i København. Typisk nok, stengte Gardermoen ca en halv time før jeg skulle ha rømmet Berlin. Jeg fikk en helt udramatisk SMS på Tegel om at flyet mitt var strøket. I dette øyeblikket, sto flyet fortsatt lista opp på skjermen, og jeg ante ingen tegn til panikk. Trodde dermed at jeg bare var dårlig i tysk (SMStjenesten var tysk), og tenkte at de mente at flyet ble vaska eller noe...så forsvant plutselig opplysninger om flyet fra skjermen. Små tegn til uro ved gaten. Dette var ca en halv time etter jeg hadde fått første beskjed. Enda en halv time og ingen beskjeder om hva som skjer. De to butikkene stenger, og vaskepersonalet ankommer. Tilsynelatende ingen SAS-folk i bygget. Så kommer en tysker og sier at noen kan få være med til Danmark, om vi vil, og det er jo selvfølgelig et morsomt tilbud som man ikke kan si nei til.

Men så var det det å komme seg videre fra København...

Etter å ha vært en halv natt på Kastrup i køer og på leting etter gater som ikke finnes og ekstraavganger som blir avlyst i siste lite, havnet jeg på hotel i København ca sentrum med et gavekort på 7/11 på 75DKK. Frokosten på hotellet var god den, for all del. Sauna i bygget og fin by utenfor er også fint, men mest av alt vil jeg hjem. Og det er det ingen som vet om det blir noe av i dag heller.

PS

2007-12-10T04:20:00.000-08:00

Kilden til bananfluenes invasjon er funnet. En pose i et skap med noe...flytende. Noe som fløt litt utover i det ellers tomme skapet. Noe klissete mørkebrunt. Lukta sojasaus, men jeg er ikke sikker på hva det en gang har vært. Redd det her vært noe helt annet.

Fluene flyr fortsatt litt forvirra rundt skapet jeg har vasket.

Kanskje jeg burde venta litt til - for fluenes skyld? Det er jo tross alt snart jul..

Ting jeg har gjort i det siste

2007-12-09T18:46:00.000-08:00

- Tovet, spist grøt og fransk mat sammen med franske venner, venner av franske venner og ei tunisinne i min lille stue

- Levert ødelagte bukser til en skredder (aldri gjort før)

- Vasket klær på vaskeri (heller aldri gjort før)

- Jobbet på Weinachtsmarkt (julemarked. det jeg jobber på er i gata utenfor huset mitt. Kaldt, men de heller i meg glühwein, så det blir varmt...og kvalmt og litt svimmelt)

- Prøvet å bekjempe invasjon av bananfluer i leiligheten min

- Vært på Metalutested (Var ute og feirabursdag til en av sivilarbeiderne..og han skulle liksomfå velge sted å gå..men det var bare for en time eller noe. Og jeg og Arne vant nesten kickerkamp mot to av sivilarbeiderne. Og de går for å være gode)

- Laget potetstappe

- Invitert til grøtkveldsmat en søndagskveld med de av kollegene mine som var i byen den helga

- Ført denne dialogen x antall ganger:

Jeg: Jeg er kald
Tysker: Men du er jo norsk?! Det er mye kaldere i Norge
Jeg: Det er det, men nordmenn blir akkurat like kalde som alle andre. Saken er bare det at vi vet å kle på oss. ULL, ULL, ULL!

- Hørt på Carolajule-CD mange ganger.

- Vært en dårlig mor for plantene mine (burde kanskje heller være i en liste som het "ting jeg ikke har gjort i det siste")

- Vært på kino...men det måtte bli på natta siden jeg jobber på kveldene (Vakke aleine, asså!). Filmen var uansett bra (nicht als gespenster)

- Laget julestjerner, julestrømper og julekaker med barna

Bilder fra seminaret

2007-12-09T09:00:00.000-08:00

Julemarked i Weimar sett fra toppen av et pariserhjul. Alle byer med respekt for seg selv (og uten...ALLE byer mao) har julemarked. Viktigst av alt man kan kjøpe er Glühwein. Litt som gløgg, men ikke likevel. Varm vin med krydder. Og amaretto eller rom om man vil.

Resultatet av den dagen vi snakket om kultur.

Nå har vi kjent hverandre så lenge at vi kan lage hverandres masker

"Ali, den nest siste dagen (sagt med en høytidelig stemme)

Plakaten med smilysene for hver dag

Utlendingene har det gøy på Weinachtsmarkt. Nissen er portugisisk og alvene franske.

Pariserhjul på Weinachtsmarkt!!

Og vi hopper frem til avslutningsfesten. Masse aldi vin og aldiøl på plastflasker (smakte helt forferdelig. Heldigvis - dermed holdt jeg meg unna. Det skal man være glad for, for den er visst ikke helt snill dagenderpå. Aldi er forresten den eneste butikken som er billigere enn Lidl. Da kan man tenke seg...)

Første gang Jihen fra Tunisia hadde snø i håret

Gruppeutflukt til Jena. Her er den late delen av gruppa (inkluderer også meg) som brukte tre timer på kafé for å så tusle rundt på byens Weinachtsmarkt og så dra hjem. Man orker ikke være ivrig turist etter en uke på seminar. Man vil ha kaffe.

Pariserhjuuuul!

Meg og min kjære, franske, roomie Vanessa

De to siste dagene delte vi oss i grupper etter hva vi hadde lyst til å utveksle (austausch (utveksling) var et gjengangerord gjennom hele seminaret). En av dagene var jeg i en lite gruppe som snakket om våre lands forhold til EU/Europa. Ironisk nok hadde alle deltakerne som ikke kom fra EU-land meldt seg på denne gruppa (meg, israeleren, Jihen) og Antonine fra Frankrike og Rodrigo fra Portugal var de eneste som var medlemmer. Og Rodrigo er kjempeskeptisk. Vi lagde et sånn halvinprovisert drama om hva EU hadde å si for våre lands historie, hva våre land hadde å si for Europas historie eller hva den europeiske historien hadde å si for våre land...ca. Her tar vi for oss Tunisias forhold til Europa. Kolonisering, kolonistene trekker seg ut, turistene kommer. Skal ikke fortelle hele historien. Tar tid.

En av disse teambuildinglekene...

EU-Seminar

2007-12-02T12:07:00.000-08:00

I programmet mitt er det lagt inn to seminar fra EU. Innføringsseminar og mid term meeting. Har nå nettopp gjort unna det første seminaret, og her kommer en rapport...sånn fra my point of view

Dag 1

Vi leker navneleker og begynner å snakke om programmet. Lederne forteller stolte at det ikke finnes noe program, men at vi skal diskutere oss fram til hva vi skal gjøre. Dette kan bli...interessant

Dag 2

Vi bruker en god stund paa å lage smilyes om hvordan vi har det, henger dem opp på veggen, og spørres paa 5 forskjellige måter om hvordan vi har det og om det er noe vi har lyst til å snakke om. Så snakker vi litt mer om programmet, men kommer ikke fram til noe. Deretter pludrer vi litt om prosjektene våre og leker noen navneleker til.

Etter å ha sett litt av byen her (Weimar), bruker vi hele ettermiddagen til å snakke om hvordan programmet kan være. Alle skal skrive på lapper hva vi har lyst til og presentere det. Alle 20. Vi sorterer lappene, men har selvfølgelig ikke tid til å bestemme noe.

Tanken om at det faktum at det ikke finnes noe program, ogsåa kan bety at det ikke finnes noe som er forberedt for disse tolv dagene, slår meg. Siden de er så opptatt av at vi skal snakke om tankene og følelsene våre, spør jeg om planen er at vi skal snakke om programmet store deler av de netsen to ukene vi er her, og lederne svarer at det er nødvendig for at alle ønsker skal komme fram. Det er slik det gjøres i EU, sier de, og smiler stolt. Saa får vi en teambulidingsoppgave, og så er dagen ferdig.

Dag 3

For noen begynner det å bli slitsomt å ikke ha et program. Noen liker å vite hva de står opp til. Etter å ha laget smilys og blitt spurt 5 ganger om hvordan det går med oss (Ali, han som alltid spør, ser alltid skuffa ut når ingen vil dele fölelsene sine). "Hvordan har vi det her", sier han og tar seg på magen, "og her" og legger haanda over hjertet, "og her", sier Ali og legger haanda på hodet. Etter lange sekunders stillhet, snakker vi en stund om programmet. Lederne sortert kortene med ønskene enda en gang, og vi går gjennom alle en gang til. To ønsker om regler kommer fra deltakerne. Om at vi skal være punktlige og ikke ha på mobiltelefoner under øktene. Vi snakker om reglene i plenum, og kommer fram til at det er lov til å ha bruke mobiltelefon under øktene (én var uenig - da blir det ingen regel). Og dette med punktlighet? Vi blir spurt om hvor punktlige vi ønsker å være. Er det ok å komme 5 min for sent? 10 min? 15? Jeg ymter frampå at om vi vedtar at vi ikke starter før 10 min etter det som står, kommer alle 10 min senere. Folk er mer eller mindre enige, og slik kommer vi heller ikke fram til noe her. Andreas, lederen som ikke er Ali, synes vi ser slitne ut, og vi får litt kjeft for at vi ikke har bedt om pause (hvor lang vil dere ha? 5? 10? 15 min?).

Vi har lyst til å reise på ekskursjon i stedet for å sitte i seminarrommet, og det skal vi få lov til, men vi må vente med å ta en beslutning til senere, for enhver må få muligheten til å lese seg opp til hva som er det beste stedet, og så skal vi diskutere det senere. Ali smiler og sier at det viktigste ikke er hvor vi drar, men at vi i fellesskap bestemmer hvor. Så leker vi en navnelek, får en teambulidingsoppgave og så er det middag.

Etter middag leker vi enda en navnelek og snakker om programmet igjen. Jeg foreslår at vi kan reise fra morgenen av når vi skal på tur, men Ali er for første gang uenig i noe. Vi er nødt til å ha en halv time til en time på å lage smilys og snakke om følelsene våre. Han nekter å dra på tur med oss uten at han vet hvordan vi har det inni oss.

Dag 4

Den første timen av dagen gikk med til smilyes og Alis "Wie geht es euch?" (sagt med en veldig myk og følsom stemme), til "brødrister-lyktestolpe-og-mixer-leken" og til at alt som ble snakket om i går maatte gjentas da en var syk og måtte få oppdatering (selv var han totalt uinteressert).

Resten av dagen gjorde vi noe! ...tror jeg..ellers kan det hende jeg har lagt lista lavere. Vi har gått på gata og spurt tyskere hvilke tre ting man bør vite om tyskland og tyskere er. Noen svar

Folk: Innerslutta, pålitelige, traumatiserte, har erfart mye, angivelig ordentlige, liker solid mat, innbilske, fotballelskende, flittige, lystige, punktlige, gjestfrie, forskjellige, ringer ikke etter kl 22.00, tar av skoene når de går inn, låser ytterdøra etter 20.00

Landet: Hjelper andre land, muren (må ikke glemmes), multikulturell, demokratisk orientert, Berlin er hovedstaden, høye skatter, få arrangementer for barn, vanskeligere å bo i öst enn i vest, folk tjener stadig mindre og blir fattige, trist fortid, utviklet til a bli et fredelig land, venner med alle folk, integrert i Europa og verden.

Dag 7

De siste dagene har vi ikke gjort store saker. Pludra om kultur, fordommer, diskriminering...lekt navneleker, andre leker, besøkt en konsentrasjonsleir (det var forsåvidt stort) osv.

I dag møtte vi opp uten å ha noe program for dagen. Ingenting var heller planlagt. Trodde vi. Det lederne trolig hadde planlagt, var aa få oss til å begynne å krangle for å lære oss om konflikter.

Plutselig skulle vi ha mellomevaluering. Vi var mer eller mindre fornøyde hele gjengen, og lederne var skuffa. Hvorfor hadde vi ikke mer spennende følelser? Da vi ble spurt om vi likte gruppa, og fortsatt var mer eller mindre fornøyde, begynte Ali å ta opp ting han ikke likte med oss.

1. "Det er to store grupper her: Fransktalende og dem rundt og Ungarsktalende og de rundt." Ingen reaksjon. "Det ligger en uenighet her som dere undertrykker!" Stillhet. Nytt forsøk.

2. "Dere klarer ikke ta beslutninger. Dere er redde for ansvar. Dere lurer dessuten på om det finnes andre EU-program for senere, ergo: dere vil at EU skal ta ansvar for livene deres. Denne frykten for ansvar for dere selv og andre gjør at ingen tør ta beslutninger for gruppa når vi leker og slik"

Stillhet (jeg tenker...WAS??)

Noen sier at at det er vanskelig med spraak for mange, og at folk har frykt for/klarer ikke uttrykke synspunkter. Denne grunnen er mer sannsynlig..

Ei fra Estland sier at de fra Ungarn ser stygt på henne naar hun snakker engelsk.
Så er vi i gang.

Det ender med en 3 timer lang diskusjon. Til slutt har to forlatt rommet fordi de kjeder seg, halvparten sover, argumentene er brukt tusen ganger...
Etter en time ville forresten ikke Ali høre flere argumenter, men bare om følelser. Os slik blir det ordentlig stygt. De tre stakkars ungarerne klarte å si at de syntes det var teit å bli såra fordi en ikke fikk snakke engelsk i Tyskland, og foreslo at hun fra Estland, Agni, kunne kjøpe seg en ordbok. Agni satt forøvrig og pusla med håndarbeid gjennom hele diskusjonen, og kunne ikke brydd seg mindre.

Ei som ikke hadde noe med diskusjonen å gjøre, ble spurt av Ali om hva hun følte om diskusjonen. Hun svarte ærlig og åpent at hun rett og slett syntes de tre ungarerne var arrgante og latterlige, og at hun ikke lenger hadde lyst til å bli kjent med dem. (dette fortalte ei av ungarinnene til meg senere at hun synes var fullstendig tåpelig, mest fordi to av de tre var født i fisken, og den tredje jobba i en PU bolig. De var alle m.a.o. nødt til å være veldig menneskelige mennesker).

Vi fikk ikke lov til å avslutte diskusjonen. Fra helt i starten prøvde folk å komme med praktiske løsninger på problemet som alle kunne være fornøyd med vedrørende oversetting, men Ali mente diskusjonen gikk dypere, og ville fortsette å krangle. De som foreslo enklere løsninger, fikk dessuten kjeft for å "prøve å gjenopprette harmonien" (sagt som om det var det styggeste en kunne beskylde noen for).

Da ledelsen endelig hadde fått alle fullstendig utslitte av kranglingen, tegnet de en kommunikasjonsmodell, og sa med et smil at "det er nettopp slik ting foregår i EU. Man krangler om ting på overflaten, men egentlig er det følelsene som står i konflikt".

Metoden for visualisering av en konfliktsituasjon, var veldig interessant - objektivt sett også god, men nå er vi i virkeligheten overlatt til oss selv, slitne, med tre ungarere som har sittet i tre timer og blitt kalt ting som ignorante, trangsynte, egoistiske, utestengende, upålitelige, latterlige, ufølsomme og umenneskelige. Ei av dem har visstnok akkurat kommet ut av en depresjon i tillegg.

Jeg føler meg brukt

(det skulle jeg kanskje sagt til Ali! Da hadde han blitt glad. Endelig noen med interessante følelser)

...

Resten av seminaret gikk greit. Forholdet til de tre ungarerne var temmelig anstrengt, men det gikk. Vi gjorde et par fornuftige saker, og et par ufornuftige og spiste økologisk mat innimellom.

Sånn zur Zeit

2007-11-11T13:03:00.000-08:00

I dag snødde det da jeg våkna. Det snødde i går og. Og så regner det...og hagler litt...og så snøstormer det litt til. Jeg liker snø.

Neste helg kommer Gunvor på besøk, og jeg gleder meg. Tenkte jeg skulle finne noe fint vi kunne gjøre. En fin konsert. Typisk Berlin, har jeg nå hørt gjennom myspacene til ca 15 band nå for å finne en konsert fredag eller lørdag. Har da bare sjekka på venues jeg kjenner og vet booker ca bra. Et luxusproblem at det finnes nesten endeløst av happenings, men likevel vanskelig. Er ikke enda kommet gjennom lista over hva som skjer disse to kveldene jeg vet om.

Noen ganger finner man morsome skilt

...tror jeg har endt opp med tre ting....du må si om du liker det, Gunvor! Vi kan ta alle eller ingen. Fredag spiller Panda på White Trash Fast Food (har hatt lyst til å se dette stedet siden jeg kom. kult navn). Luxus og Fairy på Aufsturz fredag. Alle tre hittil tysk. Så The Good Life på Zapata søndag. Ikke tysk. Veldig kult. Hva synes du?

Savner jeg Norge her? Hver gang jeg begynner, får jeg slike ting slengt opp i ansiktet mitt

U-bahnstasjon jeg kjører forbi ca 8 ganger i uka

Slike plakater er overalt. OVERALT. Nå har det kommet en ny også. Med en pepperkake det står "God jul" på.

NYTT NUMMER

2007-11-10T01:04:00.001-08:00

0049 17 696388952

Naja..er vel egentlig ikke nytt nummer. Fikk det i starten av oktober, men har glemt å si fra. Bare å ringe, altså dere!

Jobb del I: Märkisches Viertel

2007-11-07T03:20:00.000-08:00

Kom på at jeg ikke egentlig har delt noe om stedene jeg jobber. Pussig, for jeg tilbringer det meste av tiden min på jobb. Forteller først om Stedet i nord: Märkisches Viertel

Märkisches Viertel (MV) ble bygget mellom 63 og 74 og lå på den tiden rett ved muren - på den vestlige siden. Veldig mange av de som flytta dit, flytta pga sanering av egne områder - altså.. siden stedet de bodde ble pussa opp, endret leien på hjemmene deres deg, og de måtte flytte til et sted med lavere leie. I starten var dette et problem. Så mange mennesker flytter fra hjemmelige trakter med venner, skole og stamkneipe, til et helt nytt sted. Det var en tid hvor det ble arrangert bussturer for turister gjennom området som en show off av det tristeste stedet å bo, og når det ble tatt bilder av stedet, ble det gjerne tatt i grå måneder som januar og februar så alt var grått. Blokkene har opp til 16 etasjer, og det bor 36.000 mennesker på 3,2 kvadratkm. Her om dagen var jeg inne i en av de største blokkene. 16 etasjer, 6 leiligheter i hver etasje. Tenk 16x6xkanskje 4 i familien. Det er mange mennesker i ett hus. Det hang ingenting på veggene og var umenneskelig reint.

Huset jeg jobber i heter Baracke (brakke), og det er også en brakke som stammer fra byggingen av området. Gjennom de siste 30 årene er stedet et par ganger oppussa, men det ser fortsatt ut som en brakke utenfra. Temmelig hyggelig inne...kanskje litt kaldt, men koslig.

Min uke i Baracke

Mandag: Jentedag. Først pusler jeg med noe håndarbeid med de som har lyst (klipper og limer litt, lager vennskapsbånd, maler osv). Så danser jentene etterpå og driver med akrobatik. Her har jeg ikke noe ansvar, men hysjer og slikt.

Bilder fra Akrobatik:

Onsdag: Bare to timer. Jungschar (klubb for folk mellom 10 og 12). Vi leker, synger, spiller litt bongotromme, spiller mye 4-eck-fussball...og slike ting. Etterpå er det enten mitarbeitertreff i MV (mat og planlegging av fremtid) eller mitarbeitertreff for alle i CVJM i Berlin i "hovedhuset" som ligger i Schöneberg (vest). Der er det enten gudstjeneste og mat eller oppdatering om hva som skjer i organisasjonen for tiden.

Torsdag: 1. Kinderkreis: vi synger, spiller litt bongo igjen, litt skikkelig trommesett, leker..tegner litt noen ganger..ofte en bibelhistorie hvor vi lager noe som passer til. Tegner historien, lager båter (noas ark), hus (hus på sand og fjell).
2. (reiser noen ganger før dette. Har krevd en ekstra frikveld. Har jo normalt bare to i uka) Teenkreis. Synger litt igjen...og henger mye rett og slett.

Fredag: Åpent hus. Selger godteri med masse fargestoffer, vannis, sjokolade, spiller dart, kicker, kort, spiser noe varmt....henger rett og slett fra kl 4 til 21.30

Som i alle andre sånne...forstedsliknende steder....er hiphop stort. MV har til og med avla fram noen stjerner. De skriver gjerne om hjemstedet sitt og. Eksempel: (fantastisk morsomt)

Ich Cruise täglich durch mein Ghetto
Immer auf der suche nach Ghettohoes
Wo ich auch bin , ich inhaliere gelben rauch
Nichts geht über fett rumhängen im MV

..Jeg lar dette avslutte del I av fortellingen om berlinerhverdagen..

Rare ting

2007-11-05T13:13:00.000-08:00

1. Noe som ser ut som cheese doodles, men smaker AKKURAT som peanøtter. Spises mye her (de har det visst i sverige også...men forma som ringer)

2. Om man kjenner hverandre så godt at man kan gå over til å klemme i stedet for å håndhilse, skal en del til, må man på tysk fortsatt ha en buffersone på 30 cm- 1mm mellom kinnene (jeg kjører konsekvent norske klemmer og moser folk inntil meg. Kanskje blir jeg etter hvert kalt inn på teppet grunnet seksuell trakasering)

3. Den gamle dama jeg så i svømmehallen som så ut som om hun svevde på vannet når hun svømte.

4.Tyskere adlyder rødt/grønt ved fotgjengeoverganger 100%. Jeg opplever hver dag at horder av mennesker står helt stille å venter på at det skal bli grønt uten en bil i sikte. Jeg spurte en gang noen hva de ville gjort om trikken de skulle med kom på den andre siden av veien, de sto på motsatt side, det var rød mann, men ingen biler i sikte. Personen jeg spurte ble litt forvirra, og sa, "men det er jo rødt!?!". Rykter sier at det ikke er så ekstremt i dorfene.

5. Ja: Tyskere er ekstremt opptatt av punktlighet og systemer. Om noe uventet skjer når en har en tidsplan, er det krise. Det virker som om tid er et problem her. Om en er punktlig kan en bli venner med alle, om en ikke er det, hjelper det ikke om du er Mor Theresa eller Kong Harald. Du er et problem

6. Som i andre byer, skjer det rett som det er at folk har problemer med å finne et sted å stå på u-bahn, busser, trikker og s-bahn. Alltid litt nedtur når banen din du skal kjøre med en halv time ser full ut. Det er slitsomt å stå. Men her skal man ikke skue hunden på hårene. Av en eller annen grunn er det nesten alltid ledige sitteplasser selv om 20 stk står på en buss. Hvorfor? Er de redde for at om de setter seg, kommer de ikke til å komme seg fram til døra når deres stasjon kommer? Er det bortkasta tid å lete etter sitteplass for så å reise seg igjen 5 min senere? Er de redde for å sitte ved siden av noen? ...for meg gjør det ingenting. Slik kan jeg alltid sitte.

7. Jeg tror tyskere snakker på mange nivåer. Jeg er jo ikke akkurat tysker når det gjelder språk, men har begynt å mistenke at 70% av hva som sies, er ikke-uttalt. At ja ikke ubetinget betyr ja, og at nei ikke ubetinget betyr nei. At noen ganger kan ja bety nei og nei ja... vanskelig for meg som har vært velsignet med venner som tør å si ting som de er (TAKK! Setter virkelig pris på det og dere)

Fine steder

2007-11-03T14:26:00.000-07:00

1. Strandtbad Mitte: Garantert god, passe fancy mat til rimelige priser, sofa, akvarium uten fisker, i nabolaget
2. Fire Club: die Wohnung. Rosa-brunt sted i en kjeller. Føles virkelig som en leilighet.
3. Acud: Gratis jams (jazz, funk, blues, soul etc.) flere ganger i uka. Jazz slik det gjøres i Østberlin.
4. Glucklich am Park: Vafler og pannekaker med alt tenkelig tilbehør kombinert med klesbutikk med altfor fine klær til altfor høye priser
5. Lido: konsertprogrammet over de fleste..om man tenker (halv)store, internasjonale navn
6. Mittendrin: fordi jeg har spist ca alt som står på menyen og vet hva jeg får
7. Magnet: rockeklubben over alle
8. A-Trane: Jazz slik de gjør det i Vestberlin
9. Bassy: Cowboyklubben over alle
10. Fant ut nettopp at et sted jeg har søndagsbruncha et par ganger på kveldstid er et vinsted. På dagtid er det allerede billigere og mer hjemmekoslig enn andre stederjeg har vært borti, men om kvelden går konseptet ut på at man kjøper et vinglass for 1€, og så drikker man det man vil. Man betaler hva man synes det er fornuftig å betale når man går. Om dette er ca ingenting, er det din egen beslutning. wow.

Hva jeg driver med om dagen...

2007-10-22T03:13:00.000-07:00

Tenkte jeg skulle poste et lite innlegg om de siste dagene. Klokka er tolv, og det er en halvtime til middag. Jeg kunne ha lest en bok (kjøpt ny i dag, Herr Lehmann av Sven Regener. Kjent Berlinbok. Nærmere bestemt Kreuzbergbok), jeg kunne vasket opp, jeg kunne lest litt mer på tysk grammatikk, men det er ikke det jeg har lyst til akkurat nå.

Helga har vært preget av ettervirkninger av sovemedisin...tror jeg. Jeg har i alle fall vært trøtt. Likevel har jeg vært ganske så aktiv. Pga Storkow, fikk jeg fri torsdag og fredag. Torsdag tok jeg meg en skikkelig sykkeltur i Kreuzberg. Denne bydelen har jeg nemlig bare sett i mørket. Og da også bare en del av den. Tenkte det var på tide å få litt oversikt. På kvelden var jeg ute med noen av folka fra CVJM. Fredag svømte jeg (stadtbad Mitte er et fint sted) og var på en pussig konsert med en Berliner på kvelden. Noe slags elektronisk musikk med gospelimpulser. Konserten ble holdt på en strippeklubb, og de hadde fått med seg et par av de lokale jentene til å kore og...bevege seg. Svært spesielt. Heldigvis så det ut til at de fleste i klientellet denne kvelden ikke pleide å være der (bortsett fra en som så helt komisk overdrevent pimp ut). Sangene var for det meste på tysk, og het "Ich habe sex mit mir" og slikt. Vokalisten hadde langt, langt hvitt hår, latexshorts som hang sammen med skoene i noen latexseler. Han hadde også pilotbriller. Saken er, for de som ikke allerede har skjønt det, at de gjorde narr av hele greia. Slik jeg forstod det, var en i bandet egentlig avantgardepunker til vanlig, og hadde dette som et artig sideprosjekt. Lurer på om de stakars jentene med lilla hår som sto der og kora visste at de gjorde narr av seg selv.

Lørdag spiste jeg Brunch i den nye leiligheten til Gabi i Neukölln...eller...den er helt på grensa til Kreuzberg, så det er vel heller det området som kalles Kreuzkölln. Etterpå dro vi på langtur til trærne og slottene i Potsdamm. Var fint å komme litt ut av byen igjen. Vi hadde klart og friskt høstvær, og de fleste trærne er røde, gule og fine nå.

Lørdag kveld var det finale i VM(?) i rugby mellom England og Sør-Afrika. Jeg dro på irsk pub sammmen med Tobi, en han bor sammen med og ei venninne av ham igjen. Puben er temmelig stor, men det var STAPPFULT. Hundrevis av mennesker. Spennende. Første Guiness på et par måneder også. England tapte, men det var nok ventet.

Søndag var jeg sammen med kollegene fra MV og så på kvelden....heeelt aleine! Det var deilig. Fikk gjort unna alle de tingene som jeg burde ha gjort de siste ukene. Rydde, vaske osv.

Nå er det middagstid! Mandag kommer det nye Wochenangebotet. Ukestilbudet. Som regel bestemmer dette hva jeg skal spise gjennom uka. For de som ikke vet det, spiser jeg middag på restauranten i bygget hver dag. Om man bare spiser fra den faste menyen, blir man lett lei. Dessuten er som regel dagens rett bedre enn alt det andre en kan få.

StorkoWork (ikke et ordspill fra min side, men det faktiske navnet på opplegget)

2007-10-19T07:16:00.000-07:00

Onsdag kom jeg hjem fra min første leir her i Tyskland. Som jeg har nevnt før, var målet Storkow. En dorf ikke langt unna Berlin, men likevel i landlige omgivelser med masse trær, en innsjø og frisk luft. Deilig. Leiren gikk egentlig ut på å bygge/restaurere/etc et leirsted som CVJM Berlin eier. Området har, som alt annet i dette landet, en innholdsrik historie. Husene som sto rundt på området (og forstatt står der..) da CVJM kjøpte stedet, er brakker laget under krigen. Slike som det går kjempefort å sette opp. Slike brakker ble brukt til alt: i konsentrasjonsleire, for å huse soldater, lager osv.

Brakkene i Storkow fikk ikke være med i krigen, men DDR førte tradisjonen med brakkebygging videre (slik blir jo alle lykkelige kjempefort!). Etter krigen ble området overtatt av staten, og ble feriested for jernbanefolk.

(fra en av veggene inni en av de gamle brakkene)

Etter murens fall, kjøpte CVJM stedet. CVJM har bygget 5 nye hytter, restaurert hovedhuset og tjenesteboligen +++. Dette hjelper folk fra 13 og oppover med to ganger i året på leir. Man gjør alt mulig. Min gruppe feide de 5 nye husene fra utsiden (spindelvev bort fra vegger, løv vekk fra tak), rev ned et gjerde, gravde bort en haug, løftet dører fra en garasje til en annen, løftet planker fra et hus til et annet, ryddet en gangvei for jord, planter og annet rot, malte en av hyttene inni, luket vekk små trør og ugress fra en lekeplass og transporterte jord fra en henger til et område som skulle planeres. Andre jobbet med sement, la strømledninger, gravde opp slam fra kloakken +++. Spennende.

Min fantastiske gruppe: Team 8 - Mächtigen vier.

Gabi in action

Området var nydelig, sælig nede ved vannet. Denne brygga er så idyllisk at det blir litt for mye. Første kvelden viste Christian (sivilarbeideren jeg jobber sammen med) meg rundt på området, og vi endte opp på denne brygga. Det var solnedgang, og himmelen var skikkelig rød, rosa, oransj og gul. Kvalmt postkortaktig. Det suste litt i sivet og vannet lå stille. Pluteslig kom det en haug med fulgler som fløy i
v-formasjon over oss. Det eneste som manglet var ender på vannet. Og de kom også etterhvert. Vi satt og venta en stund på mannen med saxofonen som spilte ballader, men han må ha vært litt sent ute, for vi ble nødt til å gå for å spise kveldsmat.

Når det gjelder språk, var leiren svært anstrengende. Tysk fra morgen til kveld er bra, men i starten gikk jeg liksom bare tilbake. Klarte ikke si noe..men så løsna det litt, og så gikk det litt tilbake...og så fram igjen...slik går det fortsatt, men jeg tror det i det store og det hele går framover.

Nå etter leiren er jeg skamsliten. Det ble litt mye med både språk og kroppsarbeid. Mangel på søvn var først et problem, men så begynte jeg å ta innsovningsmedisin. De som har prøvd, vet dette funker helt fint en dag eller to, men så begynner man å føle medisinen utover dagen også. Dette gjelder i mitt tilfelle - må bare få sovet den skikkelig ut.

Å komme tilbake til Berlin var rart. Når en er veldig, veldig sliten, er det ikke så gøy å bo i et turistområde. Lufta her er dessuten ikke slik som i Storkow. Jeg lengtet dermed den første kvelden i Berlin tilbake til skogen. Så gikk det bedre, og jeg og Berlin er gode venner igjen.

Noe av det som var rart ved å komme tilbake til Berlin, var dette med hvordan byen forandrer seg. Bygningsarbeid hadde kommet lenger enn sist jeg var hjemme og været hadde forandret seg. Torsdagen før jeg dro var jeg på National Bankkonsert (bra forøvrig, overraskende mange mennesker på konsert med et band som ikke en gang har gitt ut plate i dette landet). Da jeg kom tilbake 6 dager etter, hang 2 plakater over National Bankplakaten. En jeg kjenner fra Berlin fortalte at han hadde vært i Mosambik i et halvt år. Da han kom hjem, var 2 nye kafeer åpnet i gata hans. "Man kan ikke eie Berlin", sa en jeg traff på torsdag. Der traff han spiker'n på hodet.

En av mine kolleger i Marzahn

div. mennesker..medarbeidere og deltakere om hverandre

Philipp, en av sivilarbeiderne

Sånn småsnusk

2007-10-11T05:04:00.001-07:00

I helga hadde jeg besøk av min kjære mor. Det var hyggelig. Hun hadde med masse ting fra Norge: varme klær, brunost og sjokolade. Trodde det skulle føles naturlig å være turist igjen, men ser ut til at det toget har gått. Ser ut til at jeg har fått litt av den berlinermentaliteten om å ikke reise ut fra området sitt. Mitte, Prenzlauer Berg, Friedsichshain og Kreuzberg er nok. Vesten har jeg ingenting å gjøre i. Og mamma ville gjerne se noe av "gamle øst-Berlin"...hvorfor det? tenkte jeg..

Men vi så mye fint! Tok noen bussruter som går forbi alle steden man liksom skal ha sett, var i toppen av TV-tårnet (det var gøy! moro å se alt ovenfra. alt er veldig oversiktlig på den måten), Spandau (fin by. Eldre enn Berlin (men bare såvidt) og ligger rett vest for byen). Jeg dro også mamma med på teater både lørdag og søndag. Lørdag så vi et stykke som er opprinnelig danskt og handler om en gutt som reiser til Kosovo som FN-soldat. Veldig intimt. Publikumet satt i firkant rundt de tre skuespillerne. Ingen kulisser, bare ett eneste kostymebytte selv om det var kanskje....tolv roller to av skuespillerne delte på. Veldig viktig problemstillinger (finnes nøytralitet? Springer nøytraliteten ut fra noe godt? Hva skjer når man sender 18-åringer ut i krig? Hva skjer med mennesker i det hele tatt når man opplever krig? Er det noen gang rintig å drepe mennesker? osv..) Søndag var vi på teater i nabohuset mitt. En ganske så kjent scene. Det handlet om...slik jeg så det handlet det om vestens ansvar for verdens fattigdom. Stykket utspilte seg i en leilighet hvor de forskjellige som bodde der hadde forskjellige måter å tilnærme seg problematikken (skrive brev til Angela Merkel, hive spagetti ut vinduet, gråte, spise etisk riktig osv). Litt FN-hets fantes i dette stykket og. Tidvis var det bra, men 2 og en halv time ble altfor, altfor langt. De kom liksom ikke noe sted. Men det var kanskje også et poeng. Man snakker og snakker, bryr seg og tenker på slike ting, men gjør ikke i virkleligheten noe særlig. M-m.

Nå er det torsdag. I morgen reiser jeg til Storkow. Det er et CVJM leirsted. Der skal vi...bygge ting, fryse, kjøpe ing i en kiosk og kose oss. Jeg har dessuten mista sjalet mitt på u-bahn, så jeg må lage meg et nytt der.

I kveld skal jeg være skikkelig norsk for siste gang på en stund. Skal på National Bank konsert...på Lido igjen. Har fått med meg Gabi..og kanskje flere av svanskene blir med? Møter i tillegg en kjent fra ambassaden der. Kom til å invitere med en ire også som jeg traff mens jeg venta på trikken her om dagen, men...får se hva jeg gjør med det. The School (annet norskt band) spiller også her i kveld...det hadde også vært gøy. Jeg står på gjestelista og greier...men er jo litt stas å høre ting man kjenner godt til også. Har fått litt lite av det her nede. Nå må jeg gå på jobb! (jeg har skynda meg litt, så jeg beklager om det finnes mange skrivefeil her. Jeg er i tillegg språk forvirra. Om noen lurer, går det bedre med tysken, men tror jeg fortsatt ikke klarer å si en hel setning riktig. Veldig relativt bra..m.a.o.)

Tag der Deutsche einheit

2007-10-05T10:59:00.000-07:00

Onsdag 3. oktober er offisiell Feiertag i Tyskland. Da feires jubileet for den offisielle gjenforeningen 3. oktober 1990. Jeg feiret med Gabi og Andres fra Sverige med middag her hos meg. Første gang jeg har laget mat i leiligheten! det gikk bra, selv om curryen er sterkere her i landet, så det ble litt hett. Men jeg hadde toghurt! Etterpå gikk vi til Brandenburger Tor hvor festen fant sted, og traff Matthias og Tobi der. Jeg jobber sammen med Mathias, og Tobi har jeg truffet i Armenia og han er endelig hjemme fra praksisopphold i Italia...har splittet kvarker eller en eller annen fysikknerdeting.

Det var helt wahnsinn mange ved Brandenburger Tor. 700.000 sa de fra scena. Vi så Sportsfreunde Stiller (bra etter mitt mål for hva som er bra tysk rock...terskelen er ikke enormt høy. Det var catchy) og die Fantastischen Vier. Tysklands store hip-hopere. De siste 3-4 årene har tyske artister begynt å synge på morsmålet igjen - die fantastischen vier var noe av den første hip-hopen som slo an på tysk - så de har liksom skrevet musikkhistorie. Stas.

(se litt ekstra godt på de skjermene. Mange mennesker? m-m)

Tyskere feirer ikke akkurat nasjonaldag som oss. Selv om jeg visste dette, brant jeg meg litt på dfet. Onsdag er mitarbeitertreffdagen (vi som jobber i CVJM samler oss og enten planlegger eller gjør noe hyggelig). Jeg tenkte selvsagt at det var "frivillig" den dagen, og at det var full forståelse for at jeg burde få med meg eventsene på denne dagen. Så viser det seg at folka som er på arrangementet ikke egentlig bryr seg om hvilken dag det er. Sier de i alle fall.

Tyskere har ingen nasjonalfølelse. Man har tilhørighet til stedet man kommer fra, og det som var igjen, ødela de allierte etter krigen. Svært få kan nasjonalsangen, f.eks. Inntil VM i fjor, var det ikke sosialt tillatt å være stolt av å være tysker, sier de fleste jeg snakker med. Flagget man, ble man sett på som nazi av naboene. Ting forandret seg etter at Tyskland arrangerte VM. Fra da av kunne man være stolt, men jeg tror det er lang vei å gå. Om de i det hele tatt er på vei.

Torsdag ble jeg tatt med på The Ark konsert. Der var det mer feiring av dagen i forveien. Kjempesteming. Berlin elsker The Ark. Tenk den blandingen: Glam, Grand Prix og skandinavia på en gang. Det blir nesten litt for mye. Stemningen gikk rett i taket da vokalisten sang det han mente burde være Tysklands nye nasjonalsang, nemlig "it takes a fool to remain sane". Det ødela ikke an gang stemninga da han kjefta på tyskerne fordi de lat David Hasselhof synge gjenforeningen inn og ikke The Ark. I tillegg var det en haug svensker i rommet. Det er sånn generelt mye svensker her. Berlin har visst vært selve stedet å dra for mer eller mindre hippe svensker de siste årene.

Ja

Dette blir spennende..

2007-10-01T07:15:00.000-07:00

Nå er klokken litt mer enn halv åtte, og jeg har stått opp for å gå på skolen. Siste uka nå. I natt er det en gang for alle bevist at Marianne har tatt med seg insomniaen ned hit og. Hadde en del problemer i starten med søvn, men det gikk med tiden bedre. I natt har jeg ligget i senga mi i ca 6 timer uten å ha sovna. Jeg fortjener nesten en bamse for en slik tålmodighet. Er veldig spent på dagen. Hvor sovner jeg? På banen? bussen? på jobb? på fortauet? I timen til kjære Frau Günter (lærerinna mi)? Mens jeg spiser middag? Dette blir virkelig spennende. Og jeg er liksom nødt til å være flink på jobb i dag siden jeg ikke har vært der siden onsdag (syk torsdag, fri fredag i perioden jeg går på skole). Håper på å få lagt meg i 8-9 tiden i dag, så sove rundt 10 timer. I morgen er jeg nemlig ute av huset fra daggry til natt.

Helgen har vært fin, selv om jeg har vært litt syk (forkjølelse). Fredag spiste jeg middag sammen med et par svenske venninner. Det var veldig hyggelig.

Lørdag hadde jeg et par kaffeavtaler med tyske venner jeg har truffet sånn mer eller mindre tilfeldig. På kvelden ble jeg tatt med på Art Brut konsert på Lido av en tredje tysker (alle er veldig snille, altså, mamma!). Stemningen var helt enorm og volkalisten hadde publikum i sin hule hånd gjennom hele konserten. Det var visst til og med ekstraordinært for Berlin å være.

I går var jeg på gudstjeneste i Berliner Dom (den stooore turistkirka. Veldig fin) sammen med en fra jobb, etterpå så vi litt på det enorme marathonet som gikk tvers gjennom byen, tusla litt rundt og så pene ting før vi dro hjem til ham og lagde oss middag. Også veldig hyggelig. Og fint for tysken min. I går kveld ble jeg tatt med på Ai Phoenix konsert (Bergensband) av en nordmann jeg kjenner her nede. Perfekt søndagskveldsmusikk og et helt fantastisk lokale. Virkelig.

Tysken går bedre for tiden. Jeg skravler i vei, og lærer nye ord nå og da, men gramatikken ligger på et utrolig lavt nivå - uttale regner jeg også med at jeg sliter litt med. Men alt slik får komme i løpet av de neste 9 månedene. Språkforvirra er jeg fremdeles. Det kan man sikkert se på dette. Det gjør meg vondt at jeg ikke er konsekvent med a-endinger osv (ikke le. man blir miljøskada av å vokse opp i norsklærerhjem) halvparten av det jeg tenker går på engelsk, halvparten på norsk, men når jeg tenker i setninger går det på Mariannetysk. Ikke rart man ikke einschlafen kann! (sovne inn på bokmål)

Nå har jeg drukket meg kvalm på kaffe, og bør gå zur Schule...eller noe.
Ønsk meg lykke til!...it's probably needed

Helgen i bilder

2007-09-24T04:55:00.000-07:00

Ble tatt med på 1990s konsert (Glasgowband) på Lido i Kreuzberg lørdag av en bergenser jeg traff torsdag. Dette er meg med noen random dublinere jeg traff.
Fin konsert og råbra scene. Lido har dessuten et utrolig bra program. Etter min mening.

Loppemarked i Mauerpark søndag. Sommerstemning i varmen. Altfor mye fint på dette stedet - og masse morsomt skrap. Var der på jakt etter sykkel, og Paal hjalp meg med å finne den perfekte. Traff Paal på Zapata på Ida Maria, Familjen, Neverstore og Animal Five konsert. Det kryr av gode konserter og/med hyggelige mennesker her.

Og her er Victoria: mitt nye vidunder. Kommer meg mye fortere fram på henne enn med banen. Ser dessuten mye mer. Har til og med lykt drevet på dynamo, og alle orginaldelene er intakte.

Park i Prenzlauer-Berg etter loppemarkedet.

Søndag kveld var vi på utekino i Volkspark Friedrichshain. Nest siste sommerdagen, siste visning for sommeren. Vi så Diktatoren av Chaplin (eneste filmen de har vist i år på orginalspråket). Utrolig opplevelse - masse mennesker, stjerneklart, god lyd og det eneste som forstyrret var ildfluer som fløy rundt skjermen nå og da. Vi så til og med en rev på vei hjem. Parken er helt fantastisk. Stor, masse trær og små innsjøer med ender, små øyer med trær på, vannliljer og fontener. Har ikke noe bilde, men en tegning Paal tegna til meg av det. Det synes jeg rekker langt.

Mariannes norske aften

2007-09-21T03:25:00.000-07:00

Sitter i øyeblikket i joggis i stua med skyfri himmel ute og et oppvaskfjell i kummen bak meg. Har ikke helt stått opp. Ble seint i går.

Uka har vært slitsom. Det er slitsomt å hele tiden snakke et språk man ikke kan og å være opptatt med skole og jobb hele dagen. Var på nippet til å bli syk og greier, men klarte meg over kneika, og har hatt fri fra jobb siden kl 6 i går. Jeg teknte da at jeg fortjente en norsk aften etter så mye Tyskland. Var på en oppsetning av Byggmester Solness på Maxime Gorki Theater. Ikke på langt nær så bra som Frau vom Meer, selv om det var samme mann som hadde regi og et par av de samme skuespillerene. Stykket var (slik jeg forstod det) knytta opp til Berlins historie - byggingen av Berlin, og starta med en superrask gjennomgang av hele Berlinhistorien - helt fra starten. Fikk ikke med meg mye. Regisøren er fortsatt litt gal. Som i Frau vom Meer var det også mye sex, blod og skriking, og på et tidspunkt endte kona til Solness og Hilde Wangel opp med å løpe rundt på scena i undertøy og sprute vann på hverandre før de la seg ned prøvde å spise hverandre på gulvet.
Jeg satt midt oppi en skoleklasse, og det forstyrra jo litt. Skravlehøner.

Etterpå fortsatte den norske aftenen med norske konserter. Denne helgen er det en festival her i byen som kan sammenliknes med By:larm. På en klubb rett rundt hjørnet for der jeg bor, hadde et norskt label, rec 90, konserter. Erlend Ropstad, The violent years, The cute crash combo og low frequency in stereo. Alt var veldig bra, men sistnevnte var FANTASTISK. Tenkte det var litt...trist å gå på konsert alene, men det ser ut til at det ikke er så uvanlig her i byen, så jeg fikk meg venner. De aller fleste der hadde en eller annen connection til Norge: kjæreste som er norsk, venner som er norske, har spilt med bandet sitt i Norge, har bodd i norge, rett og slett var norske etc.

Gikk hjem sammen med en nordmann fra ambassaden, og etter en "lys og varme" duett,utenfor Sophienstrasse 19 (huset mitt), fant vi ut at det allerede var så sent at det ikke gjorde noe å gå ut litt til for en øl. Fint å få snakke litt norske issues igjen. Bli litt oppdatert på politikk og slikt i Norge fra en insider. Også fint å ha en skikkelig samtale om ...verden og sånn. Den tysken jeg kan strekker ikke lenger enn til å fortelle i korte setninger hva jeg har gjort i dag. På vei hjem, traff vi Low frequency in stereo-folka (bandet og noen av folka rundt), og så ble det visst ikke hjem denne gangen heller, men nach-nach på "am to pm" (døgnåpent). Hyggelig lag med hyggelige mennesker. Etter enda noen timer, kom jeg meg hjem med midlertidig tinitus etter konserten (er fortsatt der), bustete hår og røde øyer, men denne piken var svært fornøyd.

Nå må jeg gjøre noe fornuftig...

Mystisk..

2007-09-18T12:48:00.000-07:00

Språkskolen min ligger i Friedrichshein (sør-øst for mitte). For å komme dit, må jeg først ta en s-bahn til Alexanderplatz. U-bahnen er forresten også et alternativ, men den går skjeldnere. Så må jeg skifte til en annen bane so går østover. Dette tar litt tid. Undervisningen begynner halv 9, så første dagen dro jeg kvart på 8 for å være sikker på å komme fram. Jeg kom til Frankfurter Tor (holdeplassen) 08.20. Dagen etter, var jeg litt slappere. Jeg var ute av huset 5min senere, men var likevel i Friedrichshein 8.20. Dette fortsatte - jeg gikk 5min senere hver dag, og var der 8.20 - uten å noen gang måtte vente på noe tog, jeg rakk det alltid akkurat. Meget mystisk

I dag misbrukte jeg magien og kom altfor sent.

Sommer

2007-09-17T22:17:00.000-07:00

Det er kommet en slags hetebølge over byen. I går var det 22 grader med sol fra skyfri himmel. Jeg brukte dagen bl.a. på loppemarked i Mauerpark i Prenzlauer-Berg (bydelen øst for mitte - rett oppi gata). Loppemarkedet var så stort med så mange fine (faktisk!) ting at jeg ikke klarte kjøpe noe....bortsett fra en cd...men planen var egentlig å få tak i en sykkel. Drakk søndagskaffe på et hyggelig sted som ser litt ut som et hjem: masse gamle, myke sofaer, disken er et bord full av mat, maten er billig og hjemmelaget, stålampene er lodne og ute sitter man på trekasser. Kaffen var vond, men croisanten var god, sola skinte, trærne i parken ved siden av var grønne og menneskene var pene. Neste gang drikker jeg te, så da tenker jeg bildet blir perfekt.

Ettermiddagen og kvelden tilbrakte jeg hos Thomas (traff i Armenia) og hans kjære Caro (evt. Karo, evt. noe helt annet. Jeg er elendig på å huske navn). Thomas hadde bestemt seg for å lage et skikkelig tyskt måltid, og jeg ble servert tysk julemat: And, poteter, rådkål og schwartzriesling. Thomas hadde startet dagen før med anda for å få det skikkelig til, og han lager visstnok aldri mat, så jeg føler meg veldig heldig. Maten var wunderschön, og til dessert fikk vi ovnsstekte bananer med en slags søt rømme og honning til. Etterhvert kom en god venn av dem som for tiden livnærer seg ved å spille poker. Når han begynner å studere, vil han heller livnære seg som musiker. Han spiller piano og sax, og Robbie Williams var det store forbildet...så dette kan bli spennende. Man møter mye morosamme mennesker, kan man si.

Minnet lever

2007-09-16T22:55:00.000-07:00

Noen som leser dette som var i Armenia med meg sommeren 06? Den VidOnderlige come together to be one-campen er langt fra glemt her i CVJM Berlin. Det snakkes fortsatt om leiren, folka, gabong (et gabongtreff er under planlegging), Thomas sitt kne er fortsatt skada etter landskampen Tyskland-Norge som utviklet seg til å bli ganske voldlig - han prøvde også å fortelle meg noe på norsk Gard hadde lært ham som jeg ikke forstod. Sikkert noe med en blanding av et års slitasje, tysk aksent og gard sin dialekt å gjøre. Spesiell blanding.

En ny leir i 2009 er under planlegging, og reunion tre dager før Praha08 planlegges også. Ver budd!

Litt berliner?

2007-09-15T19:37:00.000-07:00

Det er slutt mellom Lonely Planet Berlin og meg

På trikken vei hjem fra noen galleribesøk i dag (bla. a. miniutstilling av selvprotrett av en av lærerne mine. Utrolig gode. Men litt rart å se henne naken), fikk jeg skikkelig papercut av guideboka jeg har hatt i veska siden jeg kom. Dermed skaffet jeg meg et kart over u- og s-bahnerutene - noe jeg skulle gjort for lenge siden. Dermed var halve grunnen til at jeg har tatt Lonely Planet med meg overalt.

Jeg føler tiden var inne for dette. Har kommet fram til at jeg ikke lenger ser heeelt lost ut her, da jeg hele tiden blir spurt om veien hit og dit.

..hittil har jeg bare kunnet svare én gang...men det er en annen sak

Språk

2007-09-13T14:16:00.000-07:00

Jeg er språkforvirra. Snakker stotrende, uforståelig tysk, krydra med engelske ord og norsk aksent. Problemet er bare det at når jeg prøver å snakke engelsk, lurer tyske ord seg inn, og når jeg snakker eller skriver norsk, bruker jeg plutselig tysk setningsbygning.

Språk er vanskelig. Jeg føler meg som et barn når jeg tysk. En billedkunstner fra New York som jeg tar språkkurs sammen med, David, beskriver situasjonen ganske godt ved å si at han føler seg som et voksent menneske som er fanget inne i en barnekropp. Hodet tenker modne, kompliserte tanker, men han kan ikke sette ord på det. Det er mye her i verden man ikke kan si med enkle setninger...i alle fall ikke når man er vant med å kunne si hva en vil. Når folk spør David hvorfor han ikke snakker tysk med kona hjemme (hun er tysk), svarer han at han ikke har lyst til å ha en barnehagesamtale med sin egen kone. Forståelig.

Likevel må man lære seg dette språket. Og man lærer jo noen ord om dagen. Da er det vel sjans for å sitte igjen med en del til slutt?

Berlin

2007-09-12T22:21:00.000-07:00

Det jeg hittil synes er mest karakteristisk med Berlin, er hvordan byen står med et bein i hver leir når det gjelder nytt og gammelt. Alt pusses opp. Siden jeg kom, er halve bakgården min blitt pussa opp. I tillegg er en etasje i huset jeg ser inn i ut av vinduet mitt oppussa, og en halv bygning er bygd nede i gata siden jeg kom. Man går like mye fortau under åpen himmel som under stilasernår man går ute. Alt det som ligger mellom nytt og gammelt blir hipt. Skjønner? Jeg ser for meg at det skjer slik:

1. En bydel er stygg, grå og gammel.

2. Kunstnerne og studenter flytter dit for å ha råd så langt det rekker å ikke ha andre jobber

3. Det gamle er ikke gammelt lenger, bare retro

4. Snart blir bydelen kunstnerhipp

5. Næringslivet snapper opp vendingen - det blir flere kafeer, økologisk mat osv. Grønnsakshandlerne kjøper nye hyller og slutter å stable hulter til bulter. Slik kan de doble prisene.

6. Tagging og skribling på veggene går sakte men sikkert over til å ha et budskap og får estetisk kvalitet... (I høyere grad enn før i alle fall)

7. Det dukker opp flere og flere butikker som selger små, ubrukelige ting (små bokser, skriveblokker, fancy papirkurver, postkort etc.) til blodpriser. Secondhandbutikken får et hippere skilt, en fin lampe i taket (kanskje lysekrone til og med) og tidobler prisene

8. Det blir dyrere å bo i bydelen og huseierne får råd til å pusse opp

Før:

Etter:

- Og vips er en bydel blitt nyhipp med hvite kafeer med harde stoler og designerklær. Så kommer Angelina og Brad flyttende. "Sykkelstallen" er nok den samme som da bydelen var stygg, grå og gammel, men nå sitter det hippe mennesker på dem.

Berlin in a nutshell.

Berlin sett fra en turists point of view

2007-09-10T14:05:00.000-07:00

Rotes Rathaus (rådhuset, med andre ord. Ligger på Alexanderplatz)

Wieder Alex...

Berlinerdomen sett fra elva

Reichstag begge to

Mitt nye nabolag

2007-09-10T10:58:00.000-07:00

Mitt nabolag, Scheunenviertel, både noe av det mest sentrale man får til i Berlin, noe av det mest eksklusive, og er nødt til å ligge på minst topp 3 over områder med høyest tetthet av kulturtilbud. Det er gallerier overalt, teater, museer ++. Hyggelige kafeer og slikt er det også overalt. De er veldig flinke til å ha et spesielt preg på mange av kafeene her, slik at man virkelig har lyst til å sette seg ned.

Når det gjelder det eksklusive, kan jeg vise til rådyr brukskunst, designerklærutsalg, dyre merkebutikker, harde, fancy, dyre bagel og juice-steder og masse butikker som selger fancy notatbøker til 10-20 €. Typisk Berlin er at side ved side ved dette, er det gamle, stygge bygninger som er nedtagga. Det er aldeles ikke jevnt over fancy – plutselig kan man komme inn i en bakgate som man liksom ikke kan tro ligger så nær Starbucks (kanskje det finnes på tvilsomme steder i USA, men når de kommer til Europa starter de kun i creme de lá creme, i alle fall etter det jeg har opplevd), Hugobutikk og Mövenpick kafeen. Men hvem vet hvor lenge denne sære dualismen her finnes: Halvparten av bygningene er under oppusning, nye arkitekturtegna og kustnerutforma lekeplasser bygges. Enorme summer er satt av til oppussing av gamle øst-Berlin.

That’s it for today..

-M

Hoho!

2007-09-09T14:19:00.001-07:00

Hallo, hallo.
Har tenkt et par dager at jeg bør starte bloggingen. Det er så vanskelig når det går litt tid, for haugen med ting å skrive om vokser for hver dag og terskelen for å da begynne å skrive stiger i samme tempo. Så nå får jeg bare ta meg sammen og fortelle litt.

Jeg kooooser meg i Berlin, og tror jeg har fått meg en ny favorittby. Jeg bor midt i midten, og har etterhvert begynt å få litt oversikt over mer eller mindre sentrale deler av byen. Har vært skikkelig turist disse første dagene- -vært på turistbåt, tatt bilder, gått gatelangs og myst oppover veggene til de høye bygningene, stoppet på hjørnene for å skjekke hvor jeg er på kartet, und so weiter.

Menneskene her nede er veldig snille med meg. Bor sammen med ei som jobber frivillig i samme bygning som vi bor (hun også for CVJM, tysk KFUK/KFUM), er en slags kvinnelig sivilarbeider. Hun heter Sarah, og er veldig søt og fin å bo med. Godt å ha noen å komme hjem til:) Ellers er folk jeg jobber sammen med, og andre fra CVJM (har ikke møtt så mange andre enda, det er så mange å ta av her), også bra folk. Starten har med andre ord gått så fint som mulig er.

I øyeblikket har jeg minibesøk av Martin. Han har stukket av fra framiliesammenkomst i Marburg og beærer meg med et besøk fra i dag til i morgen tidlig. Vi har vært meget kulturelle i dag. Har vært på en fotoutstilling i nabolaget og så i teateret nå i kveld. Fruen fra havet. Fantastisk!! Veldig mix av sjangre. plutselig begynte Ellida å synge, så rappet Ballested ca halve 3. akt, litt discodans, Lyngstrand som river i stykker bamsen til Bolette mens Hilde og Arnholm (som by the way så ut som Harald Eia utkledd som Ingvar ambjørnsen) hadde gjørmesex, og det var rett etter at Arnholm hadde kastet opp masse blod og kasta en lunge i veggen. Radiohead, sigur rós og litt andre postrock++ ting var soundtrack og det hele endte med at Ellida spurte meg (!) om hun skulle bli eller dra. De på første rad er alltid litt mer utsatt.

I morgen starter jeg på språkkurs, og er dermed ute av huset fra jeg våkner til jeg legger meg de neste 4 ukene (reiser på jobb etterpå, ser dere. Jobber nok ikke mer enn 35t i uka inkl. skpråkkurs, men det tar tid med transport og middag i mellom). Blir kanskje ikke altfor mye blogging da, men skal forsøke å få lagt ut noen bilder og snacks.

Elskar dykk alle!
-M